Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
59 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

lage til

Betydning og bruk

stelle i stand;
gjøre forberedelser;
Se: lage
Eksempel
  • hygge seg med å lage til til jul
Artikkelside

tilberede

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gjøre i stand;
Eksempel
  • tilberede mat
Artikkelside

lage

verb

Opphav

av lag

Betydning og bruk

  1. skape eller forme et (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Eksempel
    • lage en kake;
    • snekkeren laget et bord av gamle materialer;
    • det er han som har laget musikken til filmen;
    • båten laget ringer i vannet
  2. brukt som adjektiv: tilgjort, unaturlig
    Eksempel
    • problemstillingen virker så laget
  3. få en bestemt tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle i stand;
    Eksempel
    • lage en flekk på duken;
    • de laget bråk og uro i klasserommet;
    • hun laget det slik at alle ble tilfredse

Faste uttrykk

  • lage i stand
    gjøre forberedelser;
    stelle i stand
    • lage i stand til fest;
    • lage i stand et måltid
  • lage om
    få noe til å bli annerledes enn det har vært;
    gjøre om;
    jamfør omlaging
    • stua er laget om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mye av noe for senere bruk
    • de har laget opp middager for mange dager framover
  • lage seg
    1. ordne seg;
      gå godt
      • det har laget seg for henne
    2. være i ferd med å bli
      • det laget seg til å bli en folkefest
    3. gjøre seg ferdig;
      forberede seg
      • de holdt på å lage seg til å reise
  • lage seg til
    ordne seg;
    bedre seg
    • alt lager seg til;
    • de var klare til å dra så snart været laget seg til
  • lage til
    stelle i stand;
    gjøre forberedelser
    • hygge seg med å lage til til jul
Artikkelside

få/stelle/lage i stand

Betydning og bruk

lage til, organsiere;
ordne;
Se: stand
Eksempel
  • de fikk i stand et stort selskap;
  • han stelte i stand til jul;
  • de lagde i stand en utstilling
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside

tapas

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk tapa ‘lokk, deksel’

Betydning og bruk

  1. spansk smårett
    Eksempel
    • lage til forskjellige tapaser
  2. måltid (2) bestående av en samling tapaser
    Eksempel
    • servere tapas i selskap
Artikkelside

tilpasse

verb

Opphav

jamfør passe (5

Betydning og bruk

lage til eller endre for å få til å passe;
Eksempel
  • tilpasse forbruket etter inntektene

Faste uttrykk

  • tilpasse seg
    justere atferd, levemåte eller lignende for å passe inn i et miljø
    • tilpasse seg nye omgivelser
Artikkelside

meisle

verb

Opphav

av tysk meisseln; jamfør meisel

Betydning og bruk

  1. hogge ut og bearbeide med hammer og meisel
    Eksempel
    • han stod som meislet i stein
  2. brukt som adjektiv: med klare, regelmessige linjer
    Eksempel
    • meislede ansiktstrekk
  3. i overført betydning: feste seg i bevisstheten
    Eksempel
    • ulykken vil for alltid stå meislet i hukommelsen hennes

Faste uttrykk

  • meisle ut
    1. lage til med meisel
      • meisle ut en fugl i marmor
    2. utarbeide, forme
      • meisle ut en havbrukspolitikk
Artikkelside

koke 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin coquere, beslektet med kokk (1; kjøkken

Betydning og bruk

  1. om væske eller det som er i væsken: ha slik temperatur at væsken går over til damp;
    være på kokepunktet
    Eksempel
    • vannet koker;
    • suppen bør kokes i 15 minutter;
    • eggene koker;
    • potetene kokte for lenge
  2. få til å koke (2, 1)
    Eksempel
    • koke grøt;
    • koke poteter;
    • kjøttet må kokes
  3. lage til eller utvinne ved koking
    Eksempel
    • koke saft av blåbær
  4. være i sterk og urolig bevegelse
    Eksempel
    • elva kokte og skummet gjennom gjelet;
    • havet koker av fisk
  5. være i sterkt opprør;
    jamfør kokende (2)
    Eksempel
    • koke av sinne;
    • det kokte i henne

Faste uttrykk

  • koke bort
    gå i oppløsning;
    ikke bli noe av
    • hele planen kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • koke i hop
    finne på, dikte opp;
    koke sammen
    • koke i hop en historie
  • koke inn
    (få til å) minke i volum ved oppvarming
    • koke inn sausen
  • koke ned
    redusere, konsentrere
    • artikkelen må kokes ned til fire–fem sider
  • koke opp
    1. varme opp til kokepunktet
      • koke opp vann
    2. finne på, dikte opp
      • koke opp konspirasjonsteorier
  • koke over
    1. fosse over kanten på kokekar
      • kakaoen kokte over
    2. miste beherskelsen
      • det kokte over for ham
  • koke sammen
    finne på, dikte opp;
    koke i hop
    • koke sammen en historie
  • koke ut
    utvinne noe ved koking
    • koke ut kraft av kjøttbein
Artikkelside

bygge

verb

Opphav

norrønt byggja; beslektet med bo (3

Betydning og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) mure eller tømre;
    lage til
    Eksempel
    • bygge et hus;
    • bygge veier;
    • bygge skip og båter;
    • fuglene bygger reir;
    • de bygde modellfly
  2. Eksempel
    • bygge et land
  3. utvikle muskelmasse
    Eksempel
    • trene hardt og bygge muskler
  4. skape, utvikle
    Eksempel
    • bygge sin egen tilværelse;
    • ha en idé å bygge videre på;
    • bygge tillit mellom partene

Faste uttrykk

  • bygge bru
    få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
    • bygge bru over motsetningene i samfunnet
  • bygge inn
    føye inn (i noe annet)
    • skapene er delvis bygd inn i veggen
  • bygge luftslott
    legge store planer som ikke lar seg gjennomføre;
    fantasere
  • bygge ned
    trappe ned;
    redusere
    • styringen av mediene bygges ned
  • bygge og bo
    bosette seg;
    holde til
    • her ved havet vil de bygge og bo
  • bygge om
    endre (en bygning)
    • setrene blir bygd om til fritidsboliger
  • bygge opp
    sette sammen;
    utvikle
    • bygge opp et lokalhistorisk arkiv;
    • det kan bli vanskelig å bygge opp tilliten
  • bygge på
    1. gjøre en bygning større;
      lage til et tilbygg
      • huset er bygd på i senere tid
    2. være basert på;
      ha som grunnlag for
      • bygge på tidligere erfaringer;
      • vurdere studiene som oversiktene er bygd på
  • bygge seg opp
    bli større;
    vokse
    • fiskebestanden bygde seg opp
  • bygge til
    oppføre som tilbygg
    • to etasjer er bygd til
  • bygge ut
    1. gjøre mer effektiv;
      utvikle
      • jernbanenettet ble bygd ut
    2. utvide, forsterke
      • bygge ut kapasiteten
  • Roma ble ikke bygd på én dag
    et stort arbeid krever sin tid
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

lage til

Tyding og bruk

stelle i stand;
gjere førebuingar;
Sjå: lage
Døme
  • lage til frukost;
  • dei laga til ein fest
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. orden, skipnad
    Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside

detaljplan

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nøye utarbeidb plan som tek omsyn til detaljane i eit prosjekt;
til skilnad frå rammeplan og skisse (2)
Døme
  • lage til ein detaljplan for utbygginga;
  • kommunestyret godkjende detaljplanen til ny tunnel
Artikkelside

framstille

framstilla

verb

Tyding og bruk

  1. føre fram
    Døme
    • framstille ein mistenkt for retten
  2. føre (nokon) fram (for nokon) for å innleie kjennskap;
    Døme
    • bli framstilt for nokon
  3. gje att (kunstnarleg), gje eit bilete av, skildre;
    leggje fram;
    vri til
    Døme
    • diktaren framstiller livet og hendingane i bygda;
    • målarstykket framstiller eit vinterlandskap;
    • framstille noko skjematisk;
    • opposisjonen framstilte det som om regjeringa hadde all skulda
  4. lage til, produsere, fabrikkere
    Døme
    • framstille plastartiklar;
    • papir blir framstilt av tremasse
Artikkelside

byggje 1, bygge 1

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) tømre eller mure;
    lage til
    Døme
    • byggje hus;
    • byggje vegar;
    • byggje skip og båtar;
    • fuglane byggjer reir;
    • han drøymer om å byggje sin eigen el-gitar;
    • dei bygde ferdig tunnelen i fjor
  2. setje hus på (ei tuft);
    busetje (eit land)
    Døme
    • byggje eit land
  3. utvikle muskelmasse
    Døme
    • trene og byggje musklar
  4. skape, utvikle
    Døme
    • byggje sin eigen identitet;
    • byggje vidare på dei interessene ein har;
    • ha som mål å byggje tillit

Faste uttrykk

  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane
  • byggje inn
    føye inn (i noko anna)
    • kraftverket er bygd inn i fjellet
  • byggje luftslott
    leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
  • byggje ned
    trappe ned;
    redusere
    • byggje ned fordomar og motsetningar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta
  • byggje om
    endre (ei bygning)
    • byggje om huset
  • byggje opp
    setje saman;
    utvikle
    • byggje opp tenestetilbodet;
    • boka er bygd opp som ei kriminalgåte;
    • dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
  • byggje på
    1. gjere ei bygning større;
      lage til eit tilbygg
      • huset vart bygd på i høgda
    2. vere tufta på;
      ha til grunnlag for
      • vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
  • byggje seg opp
    vekse i styrke
    • høgtrykk byggjer seg opp;
    • spenninga har bygd seg opp
  • byggje til
    reise som tilbygg
    • den nye stova vart bygd til
  • byggje ut
    1. gjere meir effektiv;
      utvikle
      • mange fossar er bygde ut
    2. utvide, styrkje
      • byggje ut tenestene i kommunen
  • Roma vart ikkje bygd på éin dag
    eit stort arbeid krev si tid
Artikkelside

skipe 2

skipa

verb
kløyvd infinitiv: skipa

Opphav

norrønt skipa; samanheng med skifte (2

Tyding og bruk

  1. setje i gang;
    etablere, grunnlegge
    Døme
    • dei skipa eit nytt idrettslag
  2. få i gang, organisere;
    lage til, ordne
    Døme
    • skipe til eit skirenn;
    • dei skipar konferanse i juni

Faste uttrykk

  • skipe om
    endre
    • skipe om bedrifta til eit aksjeselskap
Artikkelside

få/stelle/lage i stand

Tyding og bruk

lage til, organisere;
ordne;
Sjå: stand
Døme
  • vi stelte i stand til fest;
  • ho fekk i stand eit stort selskap;
  • ho laga i stand ei utstilling
Artikkelside

tilpasse

tilpassa

verb

Opphav

jamfør passe (5

Tyding og bruk

lage til eller endre for å få til å passe;
Døme
  • tilpasse forbruket etter inntekta

Faste uttrykk

  • tilpasse seg
    justere åtferd, levemåte eller liknande for å passe inn i eit miljø
    • dei måtte tilpasse seg nye tilhøve
Artikkelside

steikje, steike

steikja, steika

verb

Tyding og bruk

  1. lage til mat med sterk varme og utan vatn;
    til skilnad frå koke (2, 2)
    Døme
    • steike fisk;
    • steike flesk i panne;
    • ho steikjer brødet i omnen;
    • dei steikte lam på spidd
    • brukt som adjektiv:
      • steikt egg;
      • steikt makrell
  2. brukt i kraftuttrykk og banning:
    Døme
    • fanden steikje!
    • dei kan faen steikje prøve seg!
  3. utsetje for sterk varme
    Døme
    • sitje og steike seg i sola
  4. om varmekjelde: gje frå seg sterk varme;
    jamfør steikjande
    Døme
    • sola steikte heile dagen

Faste uttrykk

  • banne og steikje
    banne kraftig
    • han banna og steikte i telefonen
  • steikje i sitt eige feitt
    bli ramma av eigne tiltak
Artikkelside