Nynorskordboka
frisere
frisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å friseraå frisere | friserer | friserte | har frisert | friser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| frisert + substantiv | frisert + substantiv | den/det friserte + substantiv | friserte + substantiv | friserande |
Opphav
frå fransk ‘krølle, kruse’Tyding og bruk
- klippe, ordne og stelle hår, skjegg og liknande
Døme
- frisere håret;
- frisere nokon;
- frisere seg
- klippe og forme vegetasjon
Døme
- frisere hekken
- i overført tyding: finpusse, forbetre, polere
Døme
- frisere ein tekst
- brukt som adjektiv
- eit frisert debattinnlegg