Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
101 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

kue

verb

Opphav

jamfør norrønt kúga; trolig beslektet med kuv

Betydning og bruk

  1. tvinge til lydighet;
    slå ned
    Eksempel
    • kue et opprør
  2. Eksempel
    • folkets vilje var kuet og knekt
    • brukt som adjektiv
      • et kuet barn
Artikkelside

ku

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt kú, dativ og akkusativ av kýr

Betydning og bruk

  1. hunndyr av storfe som har hatt kalv
    Eksempel
    • ha både kyr og geiter;
    • kyrne står på båsen;
    • kua rauter;
    • hun må stelle kyrne
  2. voksent hunndyr av andre drøvtyggere
  3. hunn av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om en ku (1))
  4. kjøtt av ku (1)
  5. klossete eller dum person

Faste uttrykk

  • hellig ku
    • ku som etter hinduistisk tro er hellig og ikke kan slaktes eller røres ved
    • noe som ikke kan røres eller kritiseres
      • saken har lenge vært en hellig ku i partiet
  • kua glemmer at hun har vært kalv
    voksne glemmer lett at de selv har vært barn og ungdommer
  • som kua i en grønn eng
    så bra som en kan ha det
Artikkelside

bedekke

verb

Uttale

bedekˊke

Opphav

fra tysk ‘dekke’

Betydning og bruk

om hann av større dyr: pare seg med;
Eksempel
  • en okse kan bedekke 150 kuer i året;
  • kua har blitt bedekket
Artikkelside

slikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. berøre med tungen;
    la tungen gli over;
    Eksempel
    • kua slikker salt;
    • katten slikker seg;
    • maten var så god at de slikket av tallerkenen;
    • de slikket i seg isen
  2. bevege seg som tunger
    Eksempel
    • flammene slikket oppover veggen

Faste uttrykk

  • slikke seg om munnen
    ha lyst på noe
  • slikke sine sår
    prøve å komme til krefter igjen;
    prøve å komme seg igjen etter et nederlag
  • slikke sol
    sole seg;
    nyte sola
Artikkelside

spene

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt speni

Betydning og bruk

sugevorte på jur;
Eksempel
  • kua har fire spener
Artikkelside

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

  1. uttrykke med ord eller tale;
    Eksempel
    • si noe morsomt;
    • hun sier at det regner;
    • sa du noe?
    • han sa god natt til oss;
    • de har knapt sagt et ord i hele dag
  2. fortelle;
    meddele, varsle
    Eksempel
    • folk sier han drikker;
    • ikke si det til noen;
    • det blir sagt at det spøker her
  3. bety
    Eksempel
    • hva vil kunstneren si med dette kunstverket?
    • navnet sier meg ingenting
  4. framføre en personlig vurdering;
    erklære, hevde, mene
    Eksempel
    • jeg kan ikke si jeg liker det;
    • hva sier du til dette?
    • hva vil folk si?
  5. avtale (1, 1), fastsette
    Eksempel
    • la oss si i morgen klokka ni;
    • da sier vi det sånn
  6. gi lyd;
    sende ut en lyd
    Eksempel
    • pang, sa pistolen;
    • kua sier mø
  7. spå;
    varsle
    Eksempel
    • det gikk som hun sa;
    • var det ikke det jeg sa;
    • det er ikke godt å si hva hun forstod

Faste uttrykk

  • det vil si
    med andre ord;
    det betyr;
    forkortet dvs.
    • første termin, det vil si januar, februar og mars
  • du kan så si
    det har du rett i
  • for å si det med
    for å sitere
    • for å si det med Aasen: «Gjev eg var i eit varmare land!»
  • ha noe å si
    ha betydning eller innflytelse;
    være viktig
    • seieren hadde noe å si på motivasjonen til spillerne;
    • alder har ikke noe å si i denne sammenhengen
  • kort sagt
    med få ord, i sammendrag
    • kort sagt var det en genial idé;
    • kort sagt må vi bry oss mer om hverandre
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
    • å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
  • si fra
    gi beskjed om;
    melde, varsle
    • hun sa fra om at hun ikke kunne komme;
    • sier du fra når du går?
  • si fra seg
    gi avkall på;
    gi opp
    • han sa fra seg vervet som leder
  • si fram
    presentere et dikt, en bønn eller lignende utenat;
    deklamere (1)
    • han sa fram et vers for klassen
  • si ja
    være enig, godkjenne
  • si opp
    • avskjedige en arbeidstaker
      • bedriften måtte si opp flere ansatte
    • gi beskjed om at en avslutter et arbeidsforhold
      • jeg har sagt opp jobben min
    • avslutte eller avbestille et abonnement, en kontrakt eller lignende
      • han sa opp avisen
  • si på
    utsette på;
    kritisere, innvende mot
    • det er ingenting å si på stilen hennes;
    • sjefen hadde mye å si på arbeidet vårt;
    • det var lite å si på arbeidslysten
  • som sagt
    brukt for å referere til eller oppsummere noe som nylig har blitt sagt tidligere
    • som sagt kan vi spare mye penger på denne måten;
    • målet vårt er, som sagt, å arrangere en vellykket festival
  • som sagt, så gjort
    slik det ble planlagt eller avtalt, ble det også utført, ofte raskt og effektivt
  • så å si
    nesten, bortimot
    • stadion var så å si fullsatt
Artikkelside

seide 2

verb

Betydning og bruk

om norrøne forhold: drive med seid;
Eksempel
  • seide ulykker mot noen;
  • han seidet kua vår
Artikkelside

spreng

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt sprengr

Betydning og bruk

sterkt press eller trykk
Eksempel
  • ha spreng i hodet;
  • kua har spreng i juret

Faste uttrykk

  • på spreng
    alt en orker;
    av all makt
    • hun jobber på spreng
Artikkelside

neve

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnefi

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • knytte nevene i sinne;
    • han hadde never som en tømmerhogger
  2. Eksempel
    • gi kua en neve salt

Faste uttrykk

  • en neve stor
    ganske liten
    • jeg har drømt om å bli fotballproff fra jeg var en neve stor
  • på tørre nevene
    uten våpen
    • de slåss på tørre nevene
  • spytte i nevene
    gjøre seg klar til et krafttak;
    komme i gang
    • her er det bare å spytte i nevene og gå på
Artikkelside

mål 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mál

Betydning og bruk

  1. størrelse, dimensjon eller mengde som er oppmerket eller uttrykt i visse målenheter
    Eksempel
    • utvendige mål;
    • målene er oppgitt i meter;
    • skredderne tok mål til den nye dressen
  2. Eksempel
    • ohm er et mål for elektrisk motstand
  3. målenhet som er satt lik 1000 m2;
    Eksempel
    • tomta er på 0,8 mål
  4. redskap til å måle med
  5. mengde som svarer til et fullt måleredskap
    Eksempel
    • bruke sju mål kaffe til en liter vann;
    • et toppet mål
  6. i matematikk: størrelse som går opp i en annen uten rest
    Eksempel
    • 10 er største felles mål for 20 og 30
  7. øvre grense eller merke;
  8. merke eller område å skyte på eller angripe
    Eksempel
    • treffe målet;
    • militære mål
  9. område som det gjelder å få ballen inn i i ballspill
    Eksempel
    • sette ballen i mål
  10. Eksempel
    • skåre mål;
    • Brann tapte kampen med ett mål
  11. linje som det gjelder å nå fram til, særlig i idrettskonkurranser
    Eksempel
    • lede fra start til mål;
    • komme samtidig i mål;
    • komme i mål på idealtid;
    • gli over mål
  12. noe en arbeider for eller strever etter å oppnå;
    formål, plan, mening;
    jamfør målsetting
    Eksempel
    • målet for virksomheten;
    • være ved målet;
    • målet om en bærekraftig utvikling;
    • gullmedalje er målet;
    • ha noe som mål;
    • ha et felles mål;
    • hennes mål i livet
  13. sted en er på reise til;
    endepunkt
    Eksempel
    • Paris er målet;
    • mot et ukjent mål
  14. brukt som etterledd i ord som angir tid eller tidspunkt
  15. Eksempel
    • spise mellom målene;
    • spise tre mål om dagen
  16. melkemengde i en melking av ett dyr eller en hel buskap;
    en gangs melking;
    jamfør kveldsmål
    Eksempel
    • kua melker sju liter i målet

Faste uttrykk

  • bak mål
    fjernt fra noe fornuftig;
    dumt
    • det han sier er dustete og bak mål
  • gi godt mål
    måle rikelig
  • holde mål
    være stor nok eller bra nok
    • de holdt ikke mål
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • mål og måte
    måtehold
    • alt med mål og måte;
    • hans selvfølelse er uten mål og måte
  • målet er fullt
    grensen er nådd
  • målet helliger middelet
    et godt formål rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
  • skyte over mål
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
    • kritikken skyter ovr mål
  • stå i mål
    være målvakt
  • ta mål av noen
    måle noen med øynene;
    mønstre (1) noen
    • de tar mål av hverandre
  • ta mål av seg
    bestemme seg for;
    sette seg fore
    • ta mål av seg til noe stort
  • uten mål og med
    uten plan og hensikt
    • flakke omkring uten mål og med
  • uten mål og mening
    uten plan og hensikt
    • kjøre hvileløst rundt uten mål og mening
  • veien er målet
    prosessen er viktigere enn hva en kommer fram til
Artikkelside

Nynorskordboka 68 oppslagsord

kue

kua

verb

Opphav

jamfør norrønt kúga; truleg samanheng med kuv

Tyding og bruk

  1. tvinge til lydnad;
    slå ned
    Døme
    • kue eit opprør
  2. Døme
    • kue eit heilt folk;
    • kue og knekkje viljen
    1. brukt som adjektiv
      • eit kua barn
Artikkelside

ku

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kú, dativ og akkusativ av kýr

Tyding og bruk

  1. hodyr av storfe som har hatt kalv
    Døme
    • kyr og sauer går på beite;
    • kyrne står på båsen;
    • kua rautar;
    • han må mjølke kyrne
  2. vakse hodyr av andre drøvtyggjarar
  3. hoe av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om ei ku (1))
  4. kjøt av ku (1)
  5. klossete eller dum person
    Døme
    • ho er ei ku i aulaen

Faste uttrykk

  • heilag ku
    • ku som etter hinduistisk tru er heilag og ikkje kan slaktast eller rørast ved
    • noko som ikkje skal rørast eller kritiserast
      • saka har lenge vore ei heilag ku i partiet
  • kua gløymer at ho har vore kalv
    vaksne gløymer lett at dei sjølve har vore barn og unge
  • som kua i ei grøn eng
    så bra som ein kan ha det
Artikkelside

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. fø;
    Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk
Artikkelside

mage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Tyding og bruk

  1. sekkforma utviding av fordøyingskanalen;
    Døme
    • kua har fire magar
  2. samnemning for magesekk og tarmkanal
    Døme
    • ha vondt i magen;
    • luft i magen
  3. avføring
    Døme
    • ha dårleg mage;
    • treg mage;
    • hard mage;
    • laus mage
  4. framside av overkroppen mellom brystet og underlivet;
    Døme
    • liggje på magen;
    • mage og rygg;
    • gå med bar mage
  5. utbuling av magen (1, særleg på grunn av fedme eller graviditet;
    (stor) vom (2)
    Døme
    • ein gammal mann med mage;
    • ho har barn i magen
  6. i overført tyding: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro og liknande
    Døme
    • kjenne eit sug i magen;
    • det kriblar i magen;
    • det knytte seg i magen;
    • gå på skulen med ein vond klump i magen

Faste uttrykk

  • gå med ein … i magen
    ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
    • gå med ein skodespelar i magen
  • ha is i magen
    vere kald og roleg i ein kritisk situasjon;
    ikkje miste fatninga;
    halde hovudet kaldt
  • ha sommarfuglar i magen
    ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent;
    vere nervøs
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage
Artikkelside

nase 2

nasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av nase (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kua nasa på maten;
    • nase opp noko
  2. Døme
    • nase etter noko
Artikkelside

gjeld 3

adjektiv

Opphav

norrønt geldr; samanheng med gjelde (2

Tyding og bruk

  1. om hodyr: som ikkje ber foster når det normalt skal gjere det
    Døme
    • ei gjeld ku;
    • kua står gjeld
  2. om mjølkedyr: som ikkje gjev mjølk dei siste vekene før ny fødsel
  3. om hanndyr: kastrert;
    Døme
    • ein gjeld okse
Artikkelside

slikke

slikka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. røre med tunga;
    la tunga gli over;
    Døme
    • kua slikkar salt;
    • katten slikkar seg;
    • maten var så god at dei slikka av tallerkenen;
    • dei slikka i seg isen
  2. røre seg som tunger
    Døme
    • elden slikka oppover veggen

Faste uttrykk

  • slikke seg om munnen
    ha lyst på noko
  • slikke sol
    sole seg;
    nyte sola
  • slikke såra sine
    prøve å kome til krefter att;
    prøve å kome seg att etter eit nederlag
Artikkelside

tryte 5

tryta

verb

Opphav

samanheng med trut og tryte (3

Tyding og bruk

  1. setje fram munnen;
    gjere trut;
  2. raute smått;
    Døme
    • kua tryter etter mat
Artikkelside

styrte

styrta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. falle, rase, strøyme (ned)
    Døme
    • flyet styrta i havet;
    • styrte ned;
    • elva styrta utfor stupet
  2. tømme, slå ut med fart
    Døme
    • styrte lasset i fyllinga
    • kaste, støyte ned
      • styrte nokon i avgrunnen
    • felle (3
      • styrte regjeringa
    • kaste (2
      • styrte ein i ulykka;
      • styrte seg ut i dristige spekulasjonar
  3. Døme
    • styrte på dør
  4. falle om
    Døme
    • han gjekk til han styrta
Artikkelside

trælbunden

adjektiv

Tyding og bruk

ufri, kua
Døme
  • eit trælbunde folk
Artikkelside