Bokmålsordboka
seide 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å seide | seider | seida | har seida | seid! |
| seidet | har seidet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| seida + substantiv | seida + substantiv | den/det seida + substantiv | seida + substantiv | seidende |
| seidet + substantiv | seidet + substantiv | den/det seidede + substantiv | seidede + substantiv | |
| den/det seidete + substantiv | seidete + substantiv | |||
Betydning og bruk
om norrøne forhold: øve seid
Eksempel
- seide ulykker mot en