Nynorskordboka
undertrykkje, undertrykke
undertrykkja, undertrykka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å undertrykkaå undertrykke | undertrykker | undertrykte | har undertrykt | undertrykk! |
å undertrykkjaå undertrykkje | undertrykkjer |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
undertrykt + substantiv | undertrykt + substantiv | den/det undertrykte + substantiv | undertrykte + substantiv | undertrykkande |
undertrykkjande |
Opphav
truleg etter lågtyskTyding og bruk
- halde tilbake eller nede;hemme, stanse
Døme
- undertrykkje ein geisp;
- undertrykkje kjenslene sine