Bokmålsordboka
spreng
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en spreng | sprengen | sprenger | sprengene |
intetkjønn | et spreng | sprenget | spreng | sprengasprengene |
Opphav
norrønt sprengrBetydning og bruk
sterkt press eller trykk
Eksempel
- ha spreng i hodet, for pannen
Faste uttrykk
- på spreng(arbeide, lese) av all makt