Bokmålsordboka
spreng
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en spreng | sprengen | sprenger | sprengene |
| intetkjønn | et spreng | sprenget | spreng | sprengasprengene |
Opphav
norrønt sprengrBetydning og bruk
sterkt press eller trykk
Eksempel
- ha spreng i hodet;
- kua har spreng i juret
Faste uttrykk
- på sprengalt en orker;
av all makt- hun jobber på spreng