Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
21 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

kante

verb

Opphav

av kant (1

Betydning og bruk

  1. velte, ramle over ende
    Eksempel
    • syklisten ble lettere skadd etter at hun kantet
  2. sette kant på
    Eksempel
    • kjolen var kantet med fløyel
  3. danne kant rundt
    Eksempel
    • veien er kantet med lønnetrær
Artikkelside

velte 2

verb

Opphav

norrønt velta

Betydning og bruk

  1. intransitivt: rulle over ende, utfor;
    kante (1), kantre
    Eksempel
    • traktoren veltet i skråningen;
    • steinene veltet nedover fjellsiden
  2. intransitivt: strømme, komme fram i stor mengde
    Eksempel
    • røyken veltet fram;
    • snøen bare veltet ned
  3. transitivt: få til å velte (2, 1), rulle over ende, utfor
    Eksempel
    • velte stein ut av åkeren;
    • grisen veltet seg i gjørma
    • i overført betydning:
      • velte en regjering, en plan;
      • velte ansvaret over på andre;
      • velte seg i overflod
Artikkelside

telne 2

verb

Betydning og bruk

Artikkelside

kantebånd, kanteband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bånd til å kante (2) med;
Artikkelside

kant 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å kante (1);
enkelt fall eller kast
Eksempel
  • rulle kant i kant
Artikkelside

garnere

verb

Opphav

fra fransk ‘forsyne’, opprinnelig germansk; beslektet med verne

Betydning og bruk

Eksempel
  • en kjole garnert med pyntebånd;
  • en stek garnert med grønnsaker
Artikkelside

galon

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk galonner ‘kante’

Betydning og bruk

pyntesnor, for eksempel på uniform for å angi graden;
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

kante

kanta

verb

Opphav

av kant (1

Tyding og bruk

  1. velte, ramle i koll;
  2. setje kant på
    Døme
    • kåpa var kanta med skinn
  3. danne kant rundt
Artikkelside

tenle

tenla

verb

Opphav

jamfør tenel

Tyding og bruk

  1. kante segl, garn med tenel
  2. leggje i hop garn
Artikkelside

segle 2, sigle 3

segla, sigla

verb

Opphav

norrønt sigla

Tyding og bruk

  1. kome seg fram, flytte seg med hjelp av segl og vind
    Døme
    • skuta seglar godt;
    • skipet segla forbi
    • frakte, reise med seglbåt
      • segle langs heile kysten
    • navigere, styre (2
      • segle etter landemerke
    • gå i fart
      • han segla i fem år som stuert;
      • båten segla på Sør-Amerika;
      • segle i medvind – òg: ha medgang;
      • kan du segle meg over fjorden;
      • segle til sjøs
  2. drive, flyte (med vind og straum)
    Døme
    • stokken segla nedover elva
  3. fare glidande eller svivande gjennom lufta;
    flyte på vengene
    Døme
    • ørna segla høgt oppe på himmelen
  4. Døme
    • han ramla og segla heile bakken ned på bakenden
  5. skri vørdeleg
    Døme
    • frua kom seglande inn i sid kjole
  6. Døme
    • segle over ende

Faste uttrykk

  • segle frampå
    renne på grunn
  • segle inn
    tene på fraktinntekter
    • handelsflåten seglde inn store summar
  • segle sin eigen sjø
    overlate til seg sjølv
Artikkelside

band 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt band; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. Døme
    • løyse bandet på sekken;
    • setje hunden i band;
    • raude og kvite band blafra i vinden
  2. i overført tyding: noko som sameiner eller samlar;
    Døme
    • ha tette band til heimstaden;
    • styrkje bandet mellom nabolanda
  3. smal strimmel av tøy eller anna material
    Døme
    • kante duken med band til pynt;
    • ha band i håret;
    • få band på såret
  4. ring (1, 2) eller liknande som held noko saman
    Døme
    • setje band på ei tønne
  5. endelaus reim (2) i tekstil eller gummi som går rundt;
    Døme
    • transportere varene på bandet;
    • stå ved bandet og vente på at bagasjen kjem
  6. remse (1 i polyester (1) med finfordelt magnetisk (1) material til å ta opp bilete på eller lyd med
    Døme
    • intervjuet vart teke opp på band
  7. rygg og perm på ei bok;
  8. kvar av bøkene i eit større bokverk;
    Døme
    • andre bandet av Norsk Ordbok
  10. bundel av kornstrå;
  11. ring (1, 1), lenkje (1, 1) eller liknande til pynt
  12. tverrtre som held saman borda i ein båt;
    bindetre mellom standarane i ein bygning
  13. overgang mellom to dalar som hallar i kvar si lei

Faste uttrykk

  • leggje band på
    avgrense (2), minke (2)
    • hendinga la band på engasjementet
  • leggje band på seg
  • leggje i band
    binde, leggje i tvangstrøye
  • på løpande band
    som går i eitt utan avbrot;
    kontinuerleg
    • tragediene følgjer på løpande band
Artikkelside

velte 2

velta

verb

Opphav

norrønt velta

Tyding og bruk

  1. rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua valt i bratta;
    • steinane valt kant i kant nedover lia
  2. strøyme, kome fram i stor mengd
    Døme
    • røyken velt fram;
    • snøen berre valt ned
Artikkelside

line 4

lina

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med linje

Tyding og bruk

  2. kante (ein stakk)
Artikkelside

jare 2

jara

verb

Tyding og bruk

lage jar (1) på;
kante, falde (2)
Artikkelside

galon

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk galonner ‘kante’

Tyding og bruk

band eller snor til pynt, til dømes på uniform for å vise grada;
Artikkelside

kulte

kulta

verb

Opphav

av kult (2

Tyding og bruk

  1. fylle eller dekkje med kult (2, 1)
    Døme
    • kulte med stein
  2. kante eller velte i koll;
    Døme
    • kulte nokon hovudstups
  3. runde litt av (i enden)
Artikkelside

garnere

garnera

verb

Opphav

frå fransk ‘forsyne’, opphavleg germansk; samanheng med verne og verje (2

Tyding og bruk

Døme
  • ei drakt garnert med kniplingskantar;
  • ei steik garnert med grønsaker
Artikkelside
Side 1 av 2