Bokmålsordboka
telne 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en telne | telnen | telner | telnene |
hunkjønn | ei/en telne | telna |
Opphav
norrønt þinullBetydning og bruk
- tau som forsterker kantene av garn, not eller seil
- golvplanke