Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
232 treff

Bokmålsordboka 121 oppslagsord

ingenting 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av ingenting (2

Betydning og bruk

noe eller noen som er uten verdi
Eksempel
  • resultatet ble et rent ingenting;
  • hun føler seg som et ingenting
Artikkelside

ingenting 2

determinativ demonstrativ

Betydning og bruk

ikke noe (som helst);
Eksempel
  • det gjør ingenting;
  • ingenting er ubrukelig;
  • ingenting av dette er viktig

Faste uttrykk

  • alt eller ingenting
    alt sammen eller ikke noe
  • alt og ingenting
    likt og ulikt
  • for en slikk og ingenting
    for svært lite penger
  • ikke for ingenting
    med god grunn
    • det er ikke for ingenting at det er stadige kontroller her
  • late som ingenting
    ikke røpe at en har kjennskap til noe
    • holde kjeft og late som ingenting
  • som ingenting
    uten vanskeligheter
    • det greier du som ingenting
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opprinnelig ‘av annen skikkelse, på annen måte’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to ledd som står for gjensidig utelukkende alternativer
    Eksempel
    • pengene eller livet;
    • nå eller aldri;
    • et være eller ikke være
  2. brukt til å sideordne to eller flere ledd som står for nokså likeverdige alternativer
    Eksempel
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • feste noe med en knapp eller lignende
  3. brukt til å binde sammen to ledd som betyr det samme
    Eksempel
    • ingen hvisking eller tisking;
    • Bibelen eller Den hellige skrift
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykke at det finnes et annet, men ofte mindre sannsynlig, alternativ
    Eksempel
    • går det bra, eller?
    • klar for ferie, eller?

Faste uttrykk

  • enten … eller …
    1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
      • enten i dag eller i morgen;
      • enten går det, eller så går det ikke;
      • enten Per eller Ola eller Kjell
    2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
      • vi blir med enten det blir sol eller regn;
      • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne
Artikkelside

medbringe

verb

Betydning og bruk

  1. ta eller bringe med seg;
    jamfør medbrakt
    Eksempel
    • all mat og drikke må medbringes;
    • det er forbudt å medbringe egen alkohol til arrangementet
  2. føre med seg;
    oppstå som en konsekvens av
    Eksempel
    • uværet medbringer store kostnader;
    • krig medbringer ingenting godt
Artikkelside

ingenting å tape

Betydning og bruk

ingen egentlig risiko eller konsekvens;
Se: tape
Eksempel
  • vi har ingenting å tape på å prøve
Artikkelside

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Eksempel
    • tape en formue;
    • tape interessen for noe;
    • han tapte balansen og falt
    • brukt som adjektiv
      • de tapte årene;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv
      • ta igjen det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Eksempel
    • tape en krig;
    • kampen var tapt på forhånd
    • brukt som adjektiv
      • den tapende part;
      • kjempe for en tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradis
    forsvunnet eller tapt lykke eller lykketilstand
  • gi tapt
    gi opp, komme til kort
    • laget måtte gi tapt i finalen
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fire menneskeliv gikk tapt
  • ikke være tapt bak en vogn
    ikke være rådvill i en vanskelig situasjon
  • ingenting å tape
    ingen egentlig risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • slaget er tapt
    seieren eller målet er uoppnåelig
    • innse at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for veiprosjektet
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. forringes i utseende eller kvalitet;
      falme
      • han taper seg med årene;
      • orkesteret har tapt seg
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne hen
      • veien taper seg i tett tåke;
      • minnene tapte seg med årene
  • tape/miste sitt hjerte til
    bli forelsket i
    • han mistet sitt hjerte til henne;
    • amerikaneren har tapt sitt hjerte til Norge
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
Artikkelside

ta på vei

Betydning og bruk

bli sint;
fare opp;
Se: vei
Eksempel
  • han tar på vei for ingenting;
  • ikke ta slik på vei
Artikkelside

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

  1. (bearbeidet) smal strekning i landskapet der en kan gå, sykle og kjøre;
    forkortet v.
    Eksempel
    • utbedre veien;
    • anlegge ny vei;
    • veien mellom Fagernes og Lærdal;
    • trafikkert vei;
    • privat vei;
    • asfaltere veien;
    • krysse veien
  2. kjørebane, til forskjell fra fortau, veiskulder eller lignende
    Eksempel
    • gå ut i veien;
    • sauene går midt i veien
  3. laget eller ryddet åpning eller passasje
    Eksempel
    • hun brøytet seg vei gjennom folkemengden;
    • løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten
  4. rute eller strekning fra et sted til et annet;
    Eksempel
    • en gate med trafikk begge veier;
    • legge veien om butikken;
    • oppleve noe på veien hjem;
    • finne rette veien
  5. Eksempel
    • ha lang vei til skolen;
    • den korteste veien mellom to punkter er en rett linje
  6. bevegelse eller gang mot et mål;
    reise
    Eksempel
    • vi er på vei hjem;
    • vi får begi oss på vei
  7. i overført betydning: forløp eller måte å handle for å nå et mål på;
    Eksempel
    • prøve nye veier i undervisningen;
    • gå veien om departementet med en sak;
    • finne veien til fred
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som uttrykker måte eller stil;
    i ord som klesvei og matvei
  9. brukt som etterledd i sammensetninger om gang eller kanal i levende organismer;
    i ord som luftvei (1) og urinvei

Faste uttrykk

  • alle veier fører til Rom
    det fins mange måter å nå et mål på
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • gjøre/lage vei i vellinga
    gjøre noe raskt og effektivt;
    få ting unna
  • gå sin vei
    gå vekk
  • gå sine egne veier
    være selvstendig
  • gå veien
    gå slik en ønsker det skal gå;
    lykkes
    • alt går veien for henne nå
  • i vei
    1. av gårde;
      av sted
      • de la i vei;
      • han skulle straks i vei
    2. uten stopp;
      uhemmet
      • hun snakket i vei om alt mulig;
      • de skrev ivrig i vei
  • i veien
    1. på et sted som stenger eller er til hinder for noe eller noen
      • han står i veien, så jeg ser ingenting;
      • ungene er alltid i veien
    2. brukt for å uttrykke vanskeligheter, utfordringer eller lignende
      • sykdommen kom i veien for ferieplanene våre;
      • alt arbeidet kom i veien for familielivet
    3. brukt for å uttrykke at noe er galt eller et problem
      • hva er i veien med deg?
      • det er ingenting i veien med fantasien hennes;
      • det er noe i veien med bilen, den vil ikke starte
  • ikke gå av veien for
    ikke ha noe mot å gjøre noe;
    ikke ha motforestillinger mot noe
    • han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep;
    • hun går ikke av veien for å si det hun mener
  • ikke komme noen vei
    ikke ha framgang
  • ikke være av veien
    være en god idé;
    være bra
    • litt sunt folkevett er ikke av veien;
    • det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
  • legge hindringer i veien
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • legge hindringer i veien for byutviklingen;
    • regelverket la mange hindringer i veien for oss
  • på god vei
    i ferd med å bli
    • han er på god vei til å bli en av våre mest kjente diktere
  • på lang vei
    på stor avstand;
    i vid omkrets
    • vi hørte konserten på lang vei
  • på vei
    1. på tur til;
      på reise til
      • hvor er du på vei?
      • hun er på vei til India
    2. i ferd med (å gjøre eller bli) noe
      • de er på vei til å skilles;
      • han var akkurat på vei til å ringe deg;
      • hun er på vei til å bli frisk
    3. brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
      • hun er sju måneder på vei;
      • hvor langt er du på vei?
  • rydde av veien
    1. drepe noen
      • han ryddet søsknene sine av veien for å bli enearving
    2. fjerne helt
      • alle hindrene er nå ryddet av veien, og arbeidet kan ta til;
      • testamentet ryddet all tvil av veien
  • skaffe til veie
    få tak i
    • skaffe til veie penger
  • ta på vei
    bli sint;
    fare opp
    • han tar på vei for ingenting;
    • ikke ta slik på vei
  • veis ende
    slutten, målet
    • komme til veis ende;
    • sesongen er ved veis ende
Artikkelside

i veien

Betydning og bruk

Se: vei
  1. på et sted som stenger eller er til hinder for noe eller noen
    Eksempel
    • han står i veien, så jeg ser ingenting;
    • ungene er alltid i veien
  2. brukt for å uttrykke vanskeligheter, utfordringer eller lignende
    Eksempel
    • sykdommen kom i veien for ferieplanene våre;
    • alt arbeidet kom i veien for familielivet
  3. brukt for å uttrykke at noe er galt eller et problem
    Eksempel
    • hva er i veien med deg?
    • det er ingenting i veien med fantasien hennes;
    • det er noe i veien med bilen, den vil ikke starte
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Betydning og bruk

  1. med farge som ligner sot eller kull
    Eksempel
    • svarte sko;
    • en svart hest;
    • svarte høstnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge;
    jamfør brun (2) og hvit (2)
    Eksempel
    • en svart mann fra sørstatene;
    • den svarte befolkningen i USA
    • brukt som substantiv:
      • de svarte og hvite i Sør-Afrika
  3. mørk, øde
    Eksempel
    • midt i svarteste skogen
  4. møkkete, skitten
    Eksempel
    • være svart på fingrene
  5. Eksempel
    • svart av folk
  6. Eksempel
    • sauene gnagde svart omkring seg
  7. som er uten fangst
    Eksempel
    • trekke svarte garn
  8. mislykket, dyster, mørk
    Eksempel
    • en svart dag for norsk fotball;
    • alt var svart og håpløst;
    • virkeligheten er enda svartere;
    • den svarteste fortvilelse;
    • plutselig ble alt svart for meg
    • brukt som adverb:
      • se svart på framtiden
  9. brukt om penger: som er unndratt skatt;
    som foregår uoffisielt og ulovlig;
    motsatt hvit (4)
    Eksempel
    • svarte penger;
    • landet har en stor svart økonomi;
    • en av fire har kjøpt svart arbeid
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart;
      • de kjøpte tjenesten svart
  10. brukt i ed
    Eksempel
    • for svarte svingende!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte penger
    • bli dømt for å arbeide svart;
    • en useriøs aktør som jobber svart
  • på svarte livet
    alt en orker
    • henge i på svarte livet;
    • springe på svarte livet
  • svart hav
    hav uten fisk
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
    • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
  • svart humor
    pessimistisk, grotesk humor
  • svart kaffe
    kaffe uten fløte eller melk
  • svart løgn
    sjofel løgn
  • svart magi
    trolldom som er ment å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning
Artikkelside

Nynorskordboka 111 oppslagsord

ingenting 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ingenting (2

Tyding og bruk

noko eller nokon som er utan verdi
Døme
  • forventningar kan ende opp i eit ingenting;
  • han er eit ingenting
Artikkelside

ingenting 2

determinativ demonstrativ

Tyding og bruk

ikkje noko (som helst);
Døme
  • det gjer ingenting;
  • ingenting av dette skal seljast;
  • dei held fram med sitt som om ingenting var hendt

Faste uttrykk

  • alt eller ingenting
    alt saman eller ikkje noko
  • alt og ingenting
    likt og ulikt
  • for ein slikk og ingenting
    for svært lite pengar
  • ikkje for ingenting
    med god grunn;
    ikkje for inkje
  • late som ingenting
    ikkje røpe at ein har kjennskap til noko
    • det beste er å late som ingenting
  • som ingenting
    utan vanskar
    • det greier du som ingenting
Artikkelside

førstefødselsrett, fyrstefødselsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Tyding og bruk

  1. førerett (1 som ein førstefødd har
    Døme
    • historia i Bibelen om Esau som selde førstefødselsretten til bror sin for ei skål med linser
  2. i overført tyding: førsterett eller privilegium basert på erfaring, styrke eller liknande
    Døme
    • partiet hadde så å seie førstefødselsretten i denne saka, men selde han for ingenting
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ledd som står for gjensidig utelukkande alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så …!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • køyre bil, ta buss eller anna
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • Oslo, eller Kristiania som byen heitte på den tida;
    • ho fekk ei bot på 25 euro eller 250 kroner
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykkje at det er eit anna, men ofte mindre sannsynleg, alternativ
    Døme
    • går det bra, eller?
    • skal du sjå kampen i dag, eller?

Faste uttrykk

  • anten … eller …
    1. brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
      • anten du eller eg må dra
    2. brukt for å innleie vilkårssetningar og indirekte spørjesetningar
      • anten du kjem eller går, er det ingen som ser det;
      • ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
    3. brukt etter nekting: verken (2
      • dei var ikkje heime anten faren eller mora
  • korkje … eller …
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • korkje ete eller drikke;
    • han korkje kan eller vil gjere noko;
    • katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller ...
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • verken det eine eller det andre;
    • katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
    • ho verken et eller drikk;
    • dei var ikkje heime, verken far eller mor;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir
Artikkelside

vante 2

vanta

verb

Opphav

norrønt vanta; samanheng med van-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det vantar ikkje på åtvaringar
  2. vere borte;
    Døme
    • vante på vitet;
    • meg vantar ingenting
Artikkelside

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: tapa

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
Artikkelside

late 1

lata

verb
kløyvd infinitiv: lata

Opphav

norrønt láta, samanheng med lat; same opphav som la (3

Tyding og bruk

  1. te seg som;
    gje seg ut for å vere;
    Døme
    • late som ein ikkje høyrer;
    • lat som ingenting!
    • vi berre lèt som;
    • eg lét som eg forstod kva ho meinte
  2. setje i ei viss stode;
    ha opp eller att
    Døme
    • late opp glaset;
    • lat meg i fred!
  3. gje frå seg;
    Døme
    • late frå seg garden;
    • dei har late etter seg ein formue
  4. Døme
    • late livet
  5. ytre seg;
    uttale seg
    Døme
    • late ille over noko

Faste uttrykk

  • late nokon i stikken
    rømme frå eller svikte nokon i naud
  • late til
    gje inntrykk av;
    sjå ut til
    • han lèt til å vere dyktig i jobben;
    • ho har late til å like seg godt der
  • late vatnet
    tisse, urinere
Artikkelside

øre 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt eyrir, fleirtal aurar; av latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Tyding og bruk

  1. mynteining verd 1/100 krone
    Døme
    • i gamle dagar kosta eit teikneserieblad ei krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25 gram, verd ⅛ mark

Faste uttrykk

  • ikkje ein øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • ho fekk ikkje ein øre for innsatsen;
    • han åtte ikkje ein øre
  • ikkje verd fem øre
    utan verdi
    • rapporten er ikkje verd fem øre;
    • det er ikkje verdt fem øre
  • på øren
    nøyaktig
    • det stemmer på øren
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Tyding og bruk

  1. med farge som liknar sot eller kol
    Døme
    • svarte sko;
    • ein svart hest;
    • svarte haustnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • den svarte befolkninga i USA;
    • førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
    • brukt som substantiv:
      • dei svarte og kvite i Sør-Afrika
  3. mørk, aud
    Døme
    • midt i svartaste skogen
  4. skiten, urein
    Døme
    • vere svart på fingrane;
    • bli svart på kleda
  5. Døme
    • svart av folk
  6. Døme
    • sauene gnog svart kring seg
  7. som er utan fangst
    Døme
    • dra svarte garn
  8. dyster, mislykka, mørk
    Døme
    • alt var svart og håplaust;
    • brått vart alt svart for meg;
    • ein svart dag for norsk skeisesport;
    • det er berre svarte armoda;
    • framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong;
    • da det såg som svartast ut, reiste laget seg
    • brukt som adverb:
      • sjå svart på framtida
  9. brukt om pengar: som er unndregen skatt;
    som går føre seg uoffisielt og ulovleg;
    motsett kvit (4)
    Døme
    • svarte pengar;
    • landet har ein stor svart økonomi;
    • ein av fire har kjøpt svarte tenester
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart
  10. brukt i eid
    Døme
    • for svarte svingande!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte pengar
    • dei arbeidde svart heile sommaren;
    • det er ulovleg å jobbe svart
  • på svarte livet
    alt ein orkar
    • henge i på svarte livet
  • svart hav
    hav utan fisk
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor
  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk
  • svart lygn
    sjofel lygn
  • svart magi
    trolldom som siktar mot å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside

atti

preposisjon

Tyding og bruk

  1. bak i, i
    Døme
    • sitje langt atti salen;
    • hange atti vogna;
    • det ligg atti baksetet
    • attende til, i
      • gå atti barndomen;
      • stå, vere atti vegen for ein – i vegen
  2. innåt, borti attanfrå
    Døme
    • segle atti ei skute
  3. som adverb: bak (i)
    • i kommando til ei ku: attover i båsen
      • trø atti!
      • ta atti – ta fatt att;
      • hange atti – òg: vare;
      • halde atti – halde att, bremse

Faste uttrykk

  • atti staden for
    i staden for
    • han gav oss ingenting atti staden for det vi mista
  • sjå atti
    skimte
    • eg ser atti han!
  • skjenkje atti
    fylle på
    • ho skjenkjer atti det tomme staupet sitt
Artikkelside