Nynorskordboka
leive 2
leiva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å leivaå leive | leiver | leivde | har leivd | leiv! |
| har leivt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| leivd + substantiv | leivd + substantiv | den/det leivde + substantiv | leivde + substantiv | leivande |
| leivt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt leifaTyding og bruk
få til overs når ein har brukt det ein skal;
la bli att
Døme
- leive mat;
- lage så stor porsjon at ein leiver;
- leive etter seg