Nynorskordboka
feile
feila
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å feilaå feile | feilarfeiler | feilte | har feilt | feil! |
| feilar | feila | har feila | feil!feila!feile! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| feilt + substantiv | feilt + substantiv | den/det feilte + substantiv | feilte + substantiv | feilande |
| feila + substantiv | feila + substantiv | den/det feila + substantiv | feila + substantiv | |
Opphav
gjennom lågtysk, frå fransk faillir; same opphav som fallereTyding og bruk
- ta feil, gjere mistak
Døme
- det er menneskeleg å feile
- gjere eit feilsteg (2)
- vere i vegen med;
Døme
- kva er det som feiler deg?