Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

helst

adverb

Opphav

norrønt helzt

Betydning og bruk

brukt som superlativ (1 til gjerne: med størst lyst;
jamfør heller (2
Eksempel
- jeg vil aller helst slippe;
- vil du helst ha te?
- gjøre det en helst vil
mest sannsynlig
Eksempel
- det er helst hans egen feil;
- det er vel helst slik det henger sammen
oftest;
gjerne
Eksempel
- de traff helst folk av sin egen stand;
- det vil helst gå godt

Faste uttrykk

som helst
det skal være;
i det hele
hvem som helst kan ha tatt den;
hva som helst kan ha skjedd;
hun kan være hvor som helst;
jeg vet ikke noe som helst om dette;
jeg fikk ingen som helst forklaring

Artikkelside

gjerne

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’; beslektet med gir ( og gjerrig

Betydning og bruk

med sterkt ønske
Eksempel
- vi vil gjerne sitte langt bak
med glede;
gladelig
Eksempel
- det gjør jeg så gjerne!
- jeg tar gjerne kaffe;
- jeg vil gjerne se på den boka
med fordel;
godt
Eksempel
- du kan gjerne være med;
- nå kan du gjerne komme;
- du kan gjerne hjelpe til;
- det tror jeg så gjerne;
- gjerne for meg;
- bruk gjerne fløte i sausen
muligens, trolig
Eksempel
- det kan gjerne være
som regel;
ofte
Eksempel
- det er gjerne slik;
- barn blir gjerne utålmodige på lange bilturer;
- de sover gjerne middag på denne tiden

Faste uttrykk

like gjerne
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
jeg kan like gjerne lese som å se på tv;
det kan like gjerne være slik

Artikkelside

smertegrense

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

grense (1, 2) der noe begynner å gjøre vondt
Eksempel
- ha høy smertegrense
i overført betydning: punkt som helst ikke bør overskrides
Eksempel
- et sted går smertegrensen for redusert beredskap;
- bandet spilte med en lydstyrke som nærmet seg smertegrensen

Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

del av døgnet da det er lyst
Eksempel
- dag og natt;
- midt på lyse dagen;
- dagen gryr;
- arbeide mens det er dag
brukt i hilsen
Eksempel
- god dag!
- ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
- arbeide halv dag;
- være ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
- for tre dager siden;
- om 14 dager;
- året har 365 dager
døgn som tidspunkt;
dato
Eksempel
- hver dag;
- neste dag;
- i dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
- en svart dag;
- en dag hendte det at …;
- en vakker dag er alt slutt;
- her en dag
tid akkurat nå
Eksempel
- dagens tilbud;
- dagens rett;
- dagens ungdom;
- dagen i dag
i flertall: brukt om tidsrom
Eksempel
- i våre dager;
- i gamle dager;
- leve herrens glade dager;
- det kommer dager etter disse;
- den gamle låven har sett bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
- han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
- Oslodagene

Faste uttrykk

all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikke skjedd;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
- på jordoverflaten;
  synleg
  nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
- tydelig, klart fram
  konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
- bli født
- bli til virkelighet;
  bli skapt
  kafeen så dagens lys på 70-tallet
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne

Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

hel, uten unntak;
i fullt omfang
Eksempel
- bruke all fritiden sin på idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldrene;
- det er tydelig for all verden;
- spise opp all maten;
- i all framtid;
- i all evighet;
- all slags folk;
- han forstod ikke alt de sa;
- hun har vært konservativ all sin tid;
- i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
- være lei av alt bråket;
- hvorfor alt dette oppstyret?
- la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
- med all mulig velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til bekymring
hva som helst;
enhver form for
Eksempel
- all mat er ikke like god;
- alle ting fikk større betydning;
- alt håp er ute;
- det går over all forstand
hver eneste;
hver og en
Eksempel
- ikke alle dager er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vært gjort i alle år;
- det er på alle måter et godt tilbud;
- se en sak fra alle sider
- brukt som substantiv:
  alle og enhver;
  alles øyne hvilte på henne;
  alle må registrere seg
brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
det hele;
det eneste
Eksempel
- alt er ikke sagt i denne saken;
- alt var bedre før;
- ikke for alt i verden!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det rareste av alt;
- være med på alt som er gøy;
- musikken betyr alt for ham;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
- vi sprang alt det vi orket;
- de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele;
alt mulig;
jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting ble bedre etterpå;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med;
avhengig av
alt etter forholdene;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all korthet ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadd
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle;
betale én gang for alle

Artikkelside

se

verb

Opphav

norrønt sjá

Betydning og bruk

oppfatte med øyet;
oppdage, få øye på
Eksempel
- hun ser ikke uten briller;
- han så båtene i havnen;
- han ser seg selv i speilet;
- har du sett henne?
- plutselig så jeg det lå noe i veien;
- se! Et stjerneskudd!
rette blikket i en bestemt retning;
betrakte;
stirre, kikke
Eksempel
- se ut gjennom vinduet;
- de så på tv;
- hun ser i avisa;
- han så en film;
- de så på utstillingen
forstå (1), skjønne;
innse
Eksempel
- han er rik, ser du;
- der ser du hvordan det kan gå;
- jeg kan ikke se at dette er noe problem;
- så langt jeg kan se, er det ingen problemer
få lære eller oppleve, erfare;
finne (4, 1), oppdage;
komme fram til
Eksempel
- vi får se, kanskje det går bra;
- en så god avgangsklasse er noe vi sjelden ser;
- jeg skjønner ikke hva hun ser i ham;
- vi så hjembyen vår på en ny måte
legge positivt merke til;
vise forståelse for, anerkjenne (2)
Eksempel
- den nye treneren var flink til å se spillerne sine;
- hun forlot mannen sin fordi hun ikke følte seg sett;
- det er viktig for en leder å se de ansatte
ville (2, 1), ønske (2;
foretrekke
Eksempel
- jeg ser helst at du går;
- retten så helst at partene fant en minnelig løsning
være sammen med;
treffe (1), møte
Eksempel
- han så mora hver helg;
- når skal du se henne igjen?
- vi har ikke sett noe til ham i det siste
betrakte eller bedømme fra en bestemt synsvinkel
Eksempel
- stort sett er folk veldig hjepsomme;
- teoretisk sett var det en god plan;
- hun ser seg selv som en helt;
- du ser alltid ting på din egen måte;
- isolert sett har endringene små konsekvenser;
- faglig sett har elevene blitt bedre
tenke etter, fundere
Eksempel
- la meg se, hvor la jeg brillene?

Faste uttrykk

ikke se ut
være fæl å se på
rommet ditt ser ikke ut;
han så ikke ut etter sykdommen, tynn og blek
se bort/vekk fra
ikke ta hensyn til;
ikke regne med;
ignorere
se bort fra en regel;
du kan bare se vekk fra den siste regningen, den er betalt;
sett bort fra oss, hvem kommer på festen?
se an
vurdere noe over tid før en bestemmer seg;
tenke nærmere over;
avvente
vi ser an situasjonen først;
vi må se det an noen dager;
han så tiden litt an før han bestemte seg;
la oss se været an før vi drar;
han ser sine folk an
se etter
- passe på noen eller noe
  han ser etter onkelbarna sine i helgen;
  kan du se etter tingene mine et øyeblikk?
- lete etter noen eller noe
  hun ser etter brillene sine
se for seg
forestille seg;
framkalle i bevisstheten
de ser for seg en sydhavsøy;
hun så ansiktene deres for seg
se fram til
glede seg til
de så fram til turen med barna
se gjennom
lese fort (i en bok eller et dokument)
se innom
besøke noen (kort);
slå av en prat
jeg så innom ham på vei hjem
se ned på noen
føle ser overlegen overfor noen;
forakte
han ser ned på alle som tjener mindre enn ham
se opp
vær oppmerksom;
pass på!
se opp!
se opp for takras!
du må se opp for løse esker
se opp til
sette høyt;
beundre
se over
kontrollere noe
kan du se over denne teksten for skrivefeil?
se på
- granske, undersøke;
  vurdere
  politiet så på saken;
  dette er noe vi må se nøyere på
- kaste et blikk på;
  ta i øyesyn
  vil du være med å se på den nye leiligheten?
  han snudde seg og så på meg
se seg nødt/tvunget til
måtte gjøre noe
vi så oss nødt til å selge huset;
regjeringen så seg tvunget til å gå av
se seg om/omkring/rundt
- lete etter noe eller noen
  du må se deg rundt etter nye alternativer;
  han ser seg om etter fjernkontrollen;
  hun så seg omkring etter et ledig bord
- kikke rundt seg
  han så seg om på det nye kontoret;
  jeg kommer bare for å se meg omkring
- reise rundt
  hun vil se seg om i verden;
  turistene ser seg rundt i storbyen;
  jeg liker å se meg omkring i verden
se seg råd/i stand til
kunne eller ha anledning til å gjøre noe
hun så seg ikke i stand til å gå på jobb;
i år ser vi oss råd til å dra på ferie
se seg for
passe seg;
gå forsiktig
se deg for! Det er glatt her
se seg ut
velge ut
jeg har sett meg ut et nytt spisebord
se så
brukt for å uttrykke at noe er ordnet og avsluttet;
brukt for å skape oppmerksomhet om noe
se så, nå er kjolen din ren og pen igjen;
se så, nå kan dere gå inn
se til
- passe på;
  ha tilsyn med, ha ansvar for
  se til barna;
  jeg ser til huset mens de er borte;
  jeg skal se til at vi låser før vi går
- ta fatt på;
  sette i gang med
  nå må du se til å stå opp
se ut
ha en bestemt framtoning;
framstå (2)
du ser frisk ut;
hun ser virkelig dum ut
se ut som/til
- gi inntrykk av;
  likne
  gutten så ut som en liten engel;
  hun ser ut til å være en smarting;
  han ser ut til å kjede seg
- gi grunn til å tro at noe vil skje;
  ligge an til, late til
  det ser ut til at det blir regn i morgen
ser man det
brukt for å uttrykke mild overraskelse, ofte også ironi eller skepsis
ser man det, han har fått ny kjæreste
være … å se til
framstå på en gitt måte
hun er flott å se til;
han var imponerende å se til, kledd i full rustning

Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

en eller annen, et eller annet;
en bestemt;
visse, enkelte
Eksempel
- er det noen kiosk i nærheten?
- fins det noe svar?
- jeg har ikke vært der noen gang;
- hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
- har du noen som helst grunn til å klage?
- det bor også noen pensjonister i blokka vår
- brukt som substantiv:
  det er noe i veien med bilen;
  det hendte meg noe underlig i går;
  noen var enige, andre protesterte;
  det er noen som spør etter deg;
  hun synger så godt som noen;
  dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen);
hvilket som helst (annet);
enhver, ethvert;
alle
om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
en del, litt;
atskillig
Eksempel
- i noen grad;
- er 50 år noen alder?
- han har visst noe penger;
- det var da noen mennesker til stede;
- han er noen og førti år gammel;
- med noen rett kan en si det;
- det hjalp nok noe;
- han er ikke noe tess;
- jeg har aldri vært noe flink til å danse;
- har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
- for noen krefter hun har!
- for noe tull!

Faste uttrykk

det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en;
en nokså stor
han er noe av en skøyer;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
- en eller annen gang;
  noensinne
  har du noen gang angret?
- brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
  de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene

Artikkelside

ingenting 2

determinativ demonstrativ

Betydning og bruk

ikke noe (som helst);

ingen ting

Eksempel

det gjør ingenting;
ingenting er ubrukelig;
ingenting av dette er viktig

Faste uttrykk

alt eller ingenting
alt sammen eller ikke noe
alt og ingenting
likt og ulikt
for en slikk og ingenting
for svært lite penger
ikke for ingenting
med god grunn
det er ikke for ingenting at det er stadige kontroller her
late som ingenting
ikke røpe at en har kjennskap til noe
holde kjeft og late som ingenting
som ingenting
uten vanskeligheter
det greier du som ingenting

Artikkelside

tillate seg

Betydning og bruk

ta seg frihet til;

driste seg til;

Se: tillate

Eksempel

hun tillater seg hva som helst;
tillat meg å presentere en god venn

Artikkelside

ikke se hånden foran seg

Betydning og bruk

ikke se noe som helst;

Se: hånd

Artikkelside

Nynorskordboka 87 oppslagsord

helst

adverb

Opphav

norrønt helzt

Tyding og bruk

brukt som superlativ (1 til gjerne (2: med størst lyst;
jamfør heller (2
Døme
- eg vil aller helst sleppe;
- vil du helst ha mjølk i kaffien?
- gjere det ein helst vil
mest sannsynleg;
rettast (3, snarast (2
Døme
- det er helst hans feil;
- det er vel helst slik det heng saman;
- det er no helst det som er feilen
oftast;
gjerne (2, 5)
Døme
- ein held seg helst saman med dei ein kjenner frå før;
- det vil helst gå godt

Faste uttrykk

som helst
det skal vere;
i det heile
kven som helst kan ha teke han;
kva som helst kan ha skjedd;
ho kan vere kvar som helst;
eg veit ikkje noko som helst om dette;
eg fekk inga som helst forklaring

Artikkelside

helse 3

helsa

verb

Opphav

norrønt heilsa; samanheng med heil ( og hell

Tyding og bruk

ynskje god dag eller farvel med ord eller rørsle
Døme
- helse med handa;
- helse i handa;
- dei helste kvarandre med ein klem;
- helse ‘god kveld’;
- han tok av lua og helste da han kom inn;
- helse gjestene velkomne
bere fram helsing
Døme
- eg skulle helse deg frå Ali;
- hels heim!
- du må helse alle kjende;
- kan du helse henne og takke for lånet?
i militæret: gjere honnør (2)
Døme
- soldaten helste med handa til lua
vitje (1)
Døme
- du må kome innom og helse på oss ein dag;
- i morgon skal eg helse på bestemor på sjukehuset
ta imot
Døme
- mange helste framlegget hans med glede

Faste uttrykk

helse på nokon
seie hei til nokon;
presentere seg for nokon
eg helste på den nye kjærasten hennar i dag

Artikkelside

gjerne 2

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’, samanheng med gir (, gjer; gjerrig

Tyding og bruk

med sterkt ynske eller sterk vilje
Døme
- han vil så gjerne, men han greier det ikkje;
- eg såg gjerne at du flytta deg
med glede;
gladeleg
Døme
- det gjer eg meir enn gjerne
med fordel;
godt
Døme
- du kunne gjerne hjelpe til;
- den kan du gjerne få;
- no kan du gjerne kome;
- det trur eg gjerne;
- gjerne for meg
kanskje, mogleg, truleg
Døme
- det kan gjerne hende;
- det kan like gjerne vere slik
som regel;
ofte
Døme
- det er gjerne slik;
- eg søv gjerne middag på den tida

Faste uttrykk

like gjerne
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
du kan like gjerne bu på luksushotell for kva det kostar å ha hytte

Artikkelside

smertegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grense (1, 2) der noko begynner å gjere vondt
Døme
- han har låg smertegrense
i overført tyding: punkt som ein helst ikkje bør overskride
Døme
- bemanningskutta har nådd ei smertegrense;
- spele med lydstyrke nær smertegrensa

Artikkelside

sjå 2

verb

Opphav

norrønt sjá; jamfør sett (

Tyding og bruk

oppfatte med auga;
oppdage, leggje merke til, bli var
Døme
- eg ser ikkje uten brillar;
- kan du sjå hunden der borte?
- brått såg eg noko på vegen framfor meg;
- ho såg seg sjølv i spegelen;
- eg har ikkje sett nokon
vende blikket mot;
kike (1, stire
Døme
- sjå der, no regnar det;
- dei ser ein film;
- har du sett intervjuet i avisa?
- ho såg gjennom vindauget
forstå (1), skjøne;
innsjå
Døme
- han kunne ikkje sjå problemet;
- ho er rik, kan du vel sjå;
- der ser du korleis det går;
- så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
få lære eller oppleve, erfare;
finne (5, 1), oppdage;
kome fram til
Døme
- vi får sjå korleis det går;
- denne fuglen er noko vi sjeldan ser her;
- vi ser heimbyen vår på ein annan måte no;
- eg skjønar ikkje kva du ser i henne;
- du skal sjå det går nok bra
leggje positivt merke til;
vise forståing for, anerkjenne (3)
Døme
- leiaren var flink til å sjå dei tilsette;
- ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne;
- ein god lærar ser elevane sine
vilje (2, 1), ynskje (1);
føretrekkje
Døme
- eg ser helst at du går;
- dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
vere saman med;
treffe (1), møte
Døme
- dei såg kvarandre ofte;
- når skal du sjå han igjen?
betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
Døme
- stort sett er folk hyggelege;
- samla sett er resultata betre i år;
- han ser alltid ting på sin eigen måte;
- isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar;
- han såg seg sjølv som ein helt;
- generelt sett er laget betre i år
tenkje etter, fundere
Døme
- la meg sjå, det er femten år sidan i år

Faste uttrykk

ikkje sjå ut
vere fæl å sjå på
huset ser ikkje ut etter brannen;
rommet ditt ser ikkje ut
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til;
ikkje rekne med;
ignorere
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
sjå an
vurdere noko ein tid føre ein tek ei avgjerd;
tenkje nærmare over;
avvente
vi ser an situasjonen;
vi såg det an nokre dagar;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg;
lat oss sjå vêret an først;
vi må sjå an folka våre
sjå etter
- passe på nokon eller noko
  eg ser etter tinga hans medan han er vekke;
  ho ser etter tantebarna sine i helga
- leite etter nokon eller noko
  eg ser etter fjernkontrollen;
  vi såg etter sopp
sjå for seg
førestille seg;
kalle fram i medvitet
han ser for seg eit stort flott hus;
eg såg andletet ditt for meg i draume
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå innom nokon
besøke nokon (kort);
slå av ein prat
ho såg innom meg på laurdag
sjå ned på nokon
kjenne seg betre enn nokon;
forakte
ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
sjå opp
ver merksam;
pass på!
sjå opp!
sjå opp for takras;
du må sjå opp for lause trådar
sjå opp til
setje høgt;
beundre, dyrke (2, 4)
sjå over
kontrollere noko
kan du sjå over rekneskapen?
sjå på
- granske, undersøke;
  vurdere
  advokaten skal sjå på saka;
  dette er noko vi må sjå nøye på
- kaste eit blikk på;
  ta i augesyn
  vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
  han såg så vidt på henne
sjå seg nøydd/tvungen til
måtte gjere noko
regjeringa såg seg nøydd til å gå av;
dei såg seg tvungne til å forlate hus og heim
sjå seg om/omkring/rundt
- leite etter noko eller nokon
  dei ser seg om etter ein ny stad å bu;
  ho ser seg omkring etter brillene
- kike rundt seg
  dei ser seg om på det nye kontoret
- reise rundt
  han vil sjå seg litt rundt i landet
sjå seg råd/i stand til
kunne eller ha høve til å gjere noko
i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
sjå seg føre
gå varsamt;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
sjå seg ut
velje ut
ho har sett seg ut ein ny sofa
sjå til
- passe på;
  ha tilsyn med, syte for
  eg ser til dyra;
  du må sjå til at gjestene får mat
- ta fatt på;
  setje i gang med
  no får vi sjå til å byrje arbeidet
sjå ut
ha ein bestemd framtoning;
framstå (2)
han ser flott ut i den dressen;
du ser friskare ut i dag;
det ser ut som vi kan dra no;
sjå ut kandidatar til oppdraget
sjå ut som/til
- gje inntrykk av;
  likne
  han ser ut som ein liten engel;
  ho ser ut til å more seg
- gje grunn til å tru at noko vil skje
  det ser ut som det blir sol i morgon
vere … å sjå til
framstå på ein gjeven måte
han var flott å sjå til;
ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til

Artikkelside

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

ein eller annan, eit eller anna;
ein viss, einkvan;
somme, visse
Døme
- er det nokon kiosk i nærleiken?
- treng du noka ny skjorte?
- finst det noko svar?
- har du vore der nokon gong?
- du må ikkje gå nokon stad!
- eg har ikkje høyrt nokon ting;
- har du nokon som helst grunn til å klage?
- dei kjøpte nokre pærer
- brukt som substantiv:
  det er noko i vegen med bilen;
  det hende meg noko underleg i går;
  nokre var samde, andre protesterte;
  det er nokon som spør etter deg
kven som helst (annan);
kvar ein;
alle
Døme
- ho syng så godt som nokon;
- ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
atskilleg, monaleg
Døme
- i nokon grad;
- er 50 år nokon alder?
- ha noko pengar;
- ein noko eldre bil;
- det er ikkje noko att av kaka;
- kva er dette for noko?
- noko rart noko;
- det er da enda noko;
- det hjelpte nok noko;
- ho er ikkje noko tess;
- stakken er noko for sid;
- har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
- for noko tull!
- for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
noko av ein
langt på veg ein;
ein nokså stor
han var noko av ein luring;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til
litt av ein;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
nokon gong
- ein eller annan gong;
  nokosinne
  har du vore der nokon gong?
- brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
  beste resultat nokon gong;
  har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i noko
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?

Artikkelside

ingenting 2

determinativ demonstrativ

Tyding og bruk

ikkje noko (som helst);

ingen ting

Døme

det gjer ingenting;
ingenting av dette skal seljast;
dei held fram med sitt som om ingenting var hendt

Faste uttrykk

alt eller ingenting
alt saman eller ikkje noko
alt og ingenting
likt og ulikt
for ein slikk og ingenting
for svært lite pengar
ikkje for ingenting
med god grunn;
ikkje for inkje
late som ingenting
ikkje røpe at ein har kjennskap til noko
det beste er å late som ingenting
som ingenting
utan vanskar
det greier du som ingenting

Artikkelside

kvar 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hvárr, hvarr, hverr

Tyding og bruk

brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
Døme
- kvar deltakar fekk diplom;
- to eple på kvar;
- dei fekk kvart sitt eple;
- la kvar få sitt
brukt for å omfatte alle
Døme
- kvar dag;
- kvart år reiser ho til utlandet;
- kvar sjette månad vaskar eg vindu;
- kvar einaste deltakar har betalt
- brukt som substantiv:
  dei har tolv av kvart til middagsselskap
brukt føre forsterkande bunden artikkel eller form
Døme
- kvar den stein;
- kvart øret

Faste uttrykk

gå kvar sin veg
skilje lag
gå kvar til sitt
gå heim;
gå attende til det ein dreiv med
kvar augeblink
kva tid som helst
toget kjem kvar augeblink
kvar for seg
åtskild, separat
dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
kvar sin smak
brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
litt av kvart
mangt slag;
litt av alt
dei har litt av kvart å setje seg inn i
litt etter kvart
litt om gongen
forholda endra seg litt etter kvart
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar

Artikkelside

kvar som helst

Tyding og bruk

alle stader, utan omsyn til staden;

Sjå: kvar

Døme

slike blomstrar finn du kvar som helst

Artikkelside

kvar 3

adverb

Opphav

norrønt hvar

Tyding og bruk

brukt spørjande om stad: på eller til kva stad;
kor (2, 3)
Døme
- kvar kjem du frå?
- kvar skal du?
ein eller annan stad;
alle stader
Døme
- reis kvar du vil
innleier ei indirekte spørjande leddsetning
Døme
- ho spurde kvar han kom frå;
- dei visste kvar dei skulle gå

Faste uttrykk

kvar som helst
alle stader, utan omsyn til staden
slike blomstrar finn du kvar som helst

Artikkelside

Side 1 av 9

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

helst

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

gjerne

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

smertegrense

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

dag

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

all

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

se

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

noen

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ingenting 2II

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

tillate seg

Betydning og bruk

Eksempel

ikke se hånden foran seg

Betydning og bruk

Nynorskordboka 87 oppslagsord

helst

Opphav

Tyding og bruk

ingenting 2

helse 3

gjerne 2

sjå 2

ingenting 2

kvar 2

kvar 3