Bokmålsordboka
gjerrig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| gjerrig | gjerrig | gjerrige | gjerrige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| gjerrigere | gjerrigst | gjerrigste |
Opphav
beslektet med begjære; gjerne og gir (1Betydning og bruk
- sparsommelig, påholden
Eksempel
- ikke vær så gjerrig;
- være så gjerrig at en ikke unner seg noe
- begjærlig, grådig;jamfør hevngjerrig