Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
107 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

dur 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dure

Betydning og bruk

durende lyd;
det å dure (1)
Eksempel
  • en fjern dur;
  • duren fra motoren
Artikkelside

dur 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin durus ‘hard’

Betydning og bruk

  1. toneart og skalatype med stor ters (1, 1) fra grunntone (1);
    glad toneart;
    til forskjell fra moll
    Eksempel
    • første sats går i dur
    • i overført betydning: glad og optimistisk stemning
      • en diskusjon i dur og moll
  2. ensformig måte
    Eksempel
    • gå i samme dur

Faste uttrykk

  • i den dur
    i den retning
    • hvert tjuende minutt eller noe i den dur
Artikkelside

dure

verb

Betydning og bruk

  1. gi en skarpt brummende lyd
    Eksempel
    • fossen durer;
    • det durer i ovnen
  2. drive på uten omsyn eller omtanke
    Eksempel
    • dure fram;
    • han durte i vei
Artikkelside

søvndyssende

adjektiv

Betydning og bruk

som gjør en søvnig;
Eksempel
  • en ensformig, søvndyssende dur;
  • en søvndyssende forestilling
Artikkelside

enstonig

adjektiv

Opphav

av ens (1

Betydning og bruk

om lyd eller stemme: ensformig, monoton
Eksempel
  • en enstonig dur
Artikkelside

tonika

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, fra gresk tonikos; se tonic water

Betydning og bruk

  1. grunntone (1) i en toneart
    Eksempel
    • i F-dur er F tonika;
    • hovedtemaet gikk i tonika
  2. treklang med tonika (1) som grunntone
Artikkelside

toneart

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

system av toner basert på en (oftest dur (2, 1) eller moll (1)) skala med en fast grunntone (1)
Eksempel
  • F-dur og a-moll er tonearter;
  • toneartene har navn etter grunntonen de går ut fra
Artikkelside

H 1, h 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. (note for) sjuende tone i den diatoniske C-durskalaen;
    jamfør H-dur og h-moll
Artikkelside

G 1, g 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor G;
    • liten g;
    • g kommer etter f i alfabetet;
    • ha problem med å uttale lyden g
  2. (note (2, 1) for) femte tonen (1 i C-durskalaen;
    jamfør g-moll og G-dur
Artikkelside

F 1, f 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor F;
    • liten f;
    • f kommer etter e i alfabetet;
    • ha problemer med å uttale lyden f
  2. (note (2, 1) for) fjerde tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør F-dur og f-moll
  3. dårligste karakter (4) ved høgskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun fikk F og strøk til eksamen
Artikkelside

Nynorskordboka 54 oppslagsord

dur 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dure (1

Tyding og bruk

det å dure;
durande lyd
Døme
  • ein monoton dur;
  • dekka laga ein rytmisk dur mot asfalten;
  • duren var høg og irriterande
Artikkelside

dur 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin durus ‘hard’

Tyding og bruk

  1. toneart og skalatype med stor ters (1, 1) frå grunntone (1);
    glad toneart;
    til skilnad frå moll
    Døme
    • songen går i dur
    • i overført tyding: glad og optimistisk stemning
      • livet går både i dur og moll
  2. einsformig måte
    Døme
    • i same duren

Faste uttrykk

  • i den dur
    i den retninga
    • det var i november eller noko i den dur
Artikkelside

dure 1

dura

verb

Tyding og bruk

  1. gje ein skarpt brummande lyd
    Døme
    • motoren durar;
    • det durar i omnen;
    • bilen dura av garde
  2. drive på utan omsyn eller omtanke
    Døme
    • dure fram;
    • han dura i veg
Artikkelside

dure 2

dura

verb

Opphav

norrønt dúra

Tyding og bruk

kvile seg;
Artikkelside

Gess-dur

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dur (2

Tyding og bruk

toneart med Gess som grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d, g og c;
Artikkelside

ess-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med ess (1 til grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d, g og c;
Artikkelside

søvndyssande, svevndyssande

adjektiv

Tyding og bruk

som gjer ein søvnig;
Døme
  • ein jamn og søvndyssande dur;
  • eit søvndyssande føredrag
Artikkelside

tur 4

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

av ture (3

Tyding og bruk

bulder, dur
Døme
  • turen frå omnen
Artikkelside

tonika

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; frå gresk

Tyding og bruk

  1. grunntone (1) i ei toneart
    Døme
    • i G-dur er G tonika;
    • hovudtemaet gjekk i tonika
  2. treklang med tonika (1) som grunntone
Artikkelside

toneart

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av tone (2

Tyding og bruk

system av tonar basert på ein (oftast dur (2, 1) eller moll (1)) skala med ein fast grunntone (1)
Døme
  • A-dur og h-moll er tonearter;
  • toneartene har namn etter grunntonen dei går ut frå
Artikkelside