Bokmålsordboka
durtreklang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en durtreklang | durtreklangen | durtreklanger | durtreklangene |
Opphav
jamfør dur (2Betydning og bruk
til forskjell fra molltreklang
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en durtreklang | durtreklangen | durtreklanger | durtreklangene |