Bokmålsordboka
tonika
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tonika | tonikaen | tonikaer | tonikaene |
Opphav
gjennom italiensk, fra gresk tonikos; se tonic waterBetydning og bruk
- grunntone i en skala, en toneart
- treklang med tonika (1) som grunntone