Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
43 treff
Bokmålsordboka
25
oppslagsord
dessverre
adverb
Betydning og bruk
uheldigvis
;
så synd, så leit
Eksempel
det er
dessverre
sant
;
dessverre
, alt er opptatt
;
jeg kan
dessverre
ikke komme
;
vi er
dessverre
utsolgt
Artikkelside
støttemedlem
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som støtter et lag eller en organisasjon økonomisk ved å betale for medlemskap
spøkefullt: person som ikke benytter det tilbudet som et medlemskap gir
Eksempel
jeg meldte meg inn i treningssenter, men har dessverre så langt bare vært støttemedlem
Artikkelside
usårbar
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
uten svake punkter
Eksempel
systemet er dessverre ikke helt usårbart
som er vanskelig å såre eller skade
;
usårlig
,
uangripelig
(3)
,
motstandsdyktig
Eksempel
føle seg sterk og usårbar
;
den spydige væremåten gjør ham usårbar
Artikkelside
regne
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
regna
Betydning og bruk
falle som
regn
(1)
Eksempel
det
regnet
og blåste
;
dessverre regnet ferien bort i år
;
det regner ute
;
det har regnet i hele dag
;
jeg tror det skal begynne å regne
i overført betydning
: komme i store mengder
Eksempel
det regnet bomber over byen
;
det
regnet
med lovord
Faste uttrykk
når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode
Artikkelside
synd å si
Betydning og bruk
Se:
synd
ikke mulig å påstå
Eksempel
det er synd å si at de gjorde oppgaven med glede
dessverre er det slik
Eksempel
det er synd å si, men det går ganske dårlig
Artikkelside
synd
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
synd
Betydning og bruk
i religion: handling eller tanke som strider mot Guds vilje
Eksempel
de fikk tilgivelse for sine
synder
;
Kristus døde for våre synder
;
jeg må bekjenne mine
synder
som etterledd i ord som
arvesynd
dødssynd
handling som blir oppfattet som umoralsk eller ulovlig
;
ulovlighet
,
forgåelse
Eksempel
jeg har mange
synder
på samvittigheten
;
han begikk den synden å snakke i mobilen mens han kjørte bil
brukt som adjektiv: sørgelig, ille
Eksempel
nei, så
synd
!
det var synd at det skulle ende slik
;
det vil være synd for dem om det ikke går
Faste uttrykk
dø i synden
slippe uten straff
du får ikke dø i synden!
falle i synd
gjøre noe umoralsk
;
synde
leve i synd
leve et syndefullt liv
særlig om eldre forhold: bo og ha et seksuelt forhold til en person en ikke er gift med
synd og skam
for ille
;
uakseptabelt
det er synd og skam at bygget forfaller
synd å si
ikke mulig å påstå
det er synd å si at de gjorde oppgaven med glede
dessverre er det slik
det er synd å si, men det går ganske dårlig
syndens sold
konsekvensen av å synde
;
jamfør
lønn
(
1
I
, 2)
syndens
sold
er døden
synes synd på/i
føle medlidenhet for
bonden synes synd på dyra
;
jeg synes synd i de eldre
være synd på/i
være grunn til å ha medfølelse med
;
være leit for
det er synd på pasientene
;
det var ikke synd i politikerne
Artikkelside
venn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vinr
;
beslektet
med
latin
venus
‘skjønnhet’
Betydning og bruk
person som en har et nært forhold til, og som en pleier omgang med
;
kamerat
(1)
Eksempel
en god
venn
av meg
;
ha mange
venner
;
skal vi være venner?
jeg er ikke venn med deg lenger
;
god dag, gamle venn!
ta opp kontakten med gamle venner
;
han er en nær venn av familien
som etterledd i ord som
barndomsvenn
bestevenn
hjertevenn
omgangsvenn
brukt som kjæleord:
hvordan går det, vennen?
kjære vennen min
;
slo du deg, lille venn?
person eller dyr som har et forsonlig eller gemyttlig forhold til noen eller noe
Eksempel
skille mellom venn og fiende
;
bli venner igjen etter en krangel
;
ta kontakt med våre venner i pressen
;
hunder og katter kan være gode venner
;
vi skiltes dessverre ikke som venner
;
ikke skyt, vi kommer som venner!
kjæreste
Eksempel
få seg en ny
venn
medlem av visse kristne trossamfunn
Eksempel
Smiths venner
som etterledd i ord som
pinsevenn
person som har en særlig interesse eller glede av noe
Eksempel
en naturens venn
;
en sann
venn
av gode historier
som etterledd i ord som
dyrevenn
norgesvenn
støttespiller
(3)
,
tilhenger
(1)
;
jamfør
venneforening
Eksempel
starte kronerulling blant teaterets venner
;
en mangeårig venn av forbundet
som etterledd i ord som
bondevenn
fredsvenn
person som har positiv omgang med noe
Eksempel
i dag var ikke laget helt venn med ballen
;
jeg har aldri vært spesielt god venn med kroppen min
brukt i ubestemt form flertall om enkeltperson
Eksempel
tross alle hans feil er jeg venner med ham
;
hun prøvde å bli venner med sidemannen
Faste uttrykk
vår venn
brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
på ettermiddagen fikk vi besøk av vår venn sola
Artikkelside
ulykkeligvis
adverb
Betydning og bruk
uheldig nok
;
uheldigvis
,
dessverre
Eksempel
hun hadde
ulykkeligvis
glemt notatene
Artikkelside
tukle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þukla
‘røre, ta på’
Betydning og bruk
ta på eller manøvrere med fingrene
;
fingre
,
plukke
(3)
,
fikle
Eksempel
tukle
med glidelåsen
;
sitte og tukle med håret sitt
i overført betydning
: forandre til det verre
;
forringe
,
ødelegge
(1)
Eksempel
tukle med naturen
;
dessverre ble lovverket tuklet med
beføle med en seksuell hensikt
;
tafse
(
2
II
, 2)
,
klå
(2)
Eksempel
tukle med seg selv
;
ikke la seg tukles med
Artikkelside
trylle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
trylla
‘fortrolle’,
jamfør
troll
Betydning og bruk
gjøre overnaturlige eller magiske ting
Eksempel
jeg kan dessverre ikke trylle
;
filmen viser en verden der folk kan trylle
gjøre
tryllekunster
Eksempel
hun lærte meg å
trylle
med kort
Faste uttrykk
trylle bort
få til å forsvinne svært raskt eller sporløst
magikeren tryllet bort både kaniner og fjærkre
;
noen må ha tryllet bort drapsvåpenet
trylle fram
skaffe eller finne fram noe på en forunderlig god eller rask måte
verten tryllet fram de lekreste retter
;
bli bedt om å trylle fram flere millioner kroner
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
dessverre
,
dess verre
,
di verre
,
diverre
adverb
Tyding og bruk
uheldigvis
;
så synd, så leitt
Døme
eg kan
dessverre
ikkje kome
;
vi er dessverre ikkje inviterte
;
dette kan eg dessverre ikkje kommentere
Artikkelside
positiv
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
positivus
‘sett, gjeven’
Tyding og bruk
velvillig
,
imøtekomande
Døme
ha eit positivt syn
;
stille seg positiv til
;
eit positivt svar
;
vere smilande og positiv
som er betre enn venta
;
gunstig
Døme
dette resultatet var overraskande positivt
rosande, oppmuntrande, byggjande
Døme
denne forfattaren har fått mykje positiv kritikk
;
støtte opp under positive tendensar
som blir vurdert som
røynleg
,
sann
(
1
I
, 1)
,
faktisk
(1)
Døme
positiv kunnskap
brukt som
adverb
: avgjort, heilt visst
eg veit det positivt
;
det er positivt heilt feil
som inneheld det ein har testa for,
til dømes
innan medisin
og liknande
Døme
graviditetstesten var positiv
;
testen gjev dessverre mange falskt positive resultat
brukt som substantiv:
løgndetektoren gjev uheldigvis ein del falske positivar
i matematikk: som er større enn null
;
på plussida
Døme
positive tal
;
landet har for tida ein positiv handelsbalanse
om elektrode: som straumen går ut frå
Artikkelside
støvsamlar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ting som (lett) samlar støv
Døme
allergikarar bør unngå støvsamlarar som kosedyr, opne hyller og heildekkjande teppe
ting som blir brukt så sjeldan at han samlar støv
Døme
fiolinen vart dessverre ein støvsamlar
Artikkelside
regne
regna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
regna
Tyding og bruk
falle som
regn
(1)
Døme
det regna og bles
;
dessverre regna ferien bort i år
;
det regnar ute
;
no har det regna i mange timar
;
eg trur det skal byrje å regne snart
i overført tyding: kome i store mengder
Døme
det regna med lovord
;
det regna bomber over byen
Faste uttrykk
når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode
Artikkelside
synd å seie
Tyding og bruk
Sjå:
synd
ikkje mogleg å påstå
Døme
det er synd å seie at det er vakkert
dessverre er det slik
Døme
det er synd å seie, men det går ganske dårleg
Artikkelside
synd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
synd
Tyding og bruk
i religion: handling eller tanke som strir mot Guds vilje
Døme
dei fekk tilgjeving for syndene sine
;
Kristus døydde for syndene våre
;
eg må tilstå syndene mine
som etterledd i
arvesynd
dødssynd
handling som blir oppfatta som umoralsk eller ulovleg
;
misgjerd
Døme
eg har mange synder på samvitet
;
all bilkøyringa er ei synd mot miljøet
brukt som adjektiv: sørgjeleg, ille
Døme
nei, så synd!
det er synd at du ikkje kan kome
;
det var synd for han at firmaet gjekk konkurs
Faste uttrykk
døy i synda
sleppe utan straff
eg lèt deg ikkje døy i synda!
falle i synd
gjere noko umoralsk
;
synde
leve i synd
leve eit syndefullt liv
særleg om eldre forhold: bu og ha eit seksuelt forhold til ein person ein ikkje er gift med
synast synd på/i
ha medkjensle med
elevane synest synd på læraren
;
eg syntest synd i spelaren som bomma på målet
synd og skam
for ille
;
uakseptabelt
det ville vore synd og skam om dei ikkje fekk byggjeløyve
synd å seie
ikkje mogleg å påstå
det er synd å seie at det er vakkert
dessverre er det slik
det er synd å seie, men det går ganske dårleg
vere synd på/i
vere grunn til å ha medkjensle med
;
vere leitt for
det er synd på pasientane
;
det var ikkje synd i politikarane
Artikkelside
snobberi
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-eri
Tyding og bruk
åtferd prega av trong til å hevde seg
;
snobbeskap
Døme
dette miljøet er dessverre prega av hierarki og snobberi
Artikkelside
ulykkelegvis
,
ulukkelegvis
adverb
Tyding og bruk
uheldig nok
;
uheldigvis
,
dessverre
Døme
ulykkelegvis
låg det ein stein i vegen
Artikkelside
tukle
tukla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þukla
;
av
tukke
(
2
II)
Tyding og bruk
ta på eller manøvrere med fingrane
;
fingre
,
fikle
,
plukke
(3)
,
klusse
(2)
Døme
tukle med geværet
;
sitje og tukle med håret sitt
i overført tyding: forandre til det verre
;
øydeleggje
Døme
tukle med naturen
;
dessverre vart lova tukla med
ta på med ein seksuell hensikt
;
tafse
(
2
II
, 2)
,
klå
(2)
Døme
tukle med seg sjølv
;
ho ville ikkje bli tukla med
Artikkelside
skam
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skǫmm
Tyding og bruk
sterkt negativt omdøme
;
vanære
(
1
I)
Døme
føre skam over nokon
;
leve i skamma
;
dei sat der med skamma
;
fy for skam!
handling, eigenskap, tilstand
eller liknande
som er årsak til
skam
(1)
Døme
det er stor skam at dei fekk lov til å ture fram slik
person, ting eller tilhøve som er årsak til vanære for ei gruppe eller eit samfunn
Døme
han er ei skam for heile bygda
;
boka er ei skam for forlaget
kjensle for kva som sømer seg
;
det å skamme seg
;
skamkjensle
Døme
han vart heit av skam
;
ho raudna av skam
;
dei åtte ikkje skam i livet
skade
(
1
I
, 4)
,
ulykke
(2)
Døme
det er både synd og skam
;
det er både skam og skade
;
skam få den som seier slikt
brukt som førsteledd i
samansetningar
: med kraftig og skadeleg verknad
;
i ord som
skambite
,
skamfryse
,
skamklippe
og
skamrose
brukt som etterledd i samansetningar: skamkjensle over det som førsteleddet er knytt til
;
i ord som
flyskam
Faste uttrykk
bite hovudet av skamma
undertrykkje skamkjensla
for skams skuld
for å unngå skam
;
for ikkje å ta seg dårleg ut
gjere skam på
skjemme ut, vanære
dei gjorde ikkje skam på klubben
motprove tydeleg
;
gjere til skamme
dei gjorde skam på spådomane
gjere til skamme
vise at noko ikkje er rett
;
motprove, avsanne
alle argumenta er gjorde til skamme
skam å seie
dessverre
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100