Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
27 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
dessverre
adverb
Betydning og bruk
uheldigvis
;
så synd, så leit
Eksempel
det er
dessverre
sant
;
dessverre
, alt er opptatt
;
jeg kan
dessverre
ikke komme
;
vi er
dessverre
utsolgt
Artikkelside
skam
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skǫmm
Betydning og bruk
sterkt negativt omdømme
;
vanære
(
1
I)
,
skjensel
Eksempel
leve i
skam
;
bringe
skam
over noen
;
de satt der med skammen
handling, egenskap, tilstand
eller lignende
som er årsak til
skam
(1)
Eksempel
det er stor skam at de ikke vil hjelpe til
person, ting eller forhold som er årsak til vanære for en gruppe eller et samfunn
Eksempel
han er en
skam
for hele bygda
;
filmen er en skam
følelse for hva som sømmer seg
;
det å skamme seg
;
skamfølelse
Eksempel
rødme av skam
;
skammen brenner i kinnene
;
han eide ikke
skam
i livet
ulykke
(2)
,
skade
(
1
I
, 4)
Eksempel
det var både synd og
skam
;
skam
få den som sier slikt
brukt som førsteledd i sammensetninger: med kraftig og skadelig virkning
;
i ord som
skambite
,
skamfryse
,
skamklippe
og
skamrose
brukt som etterledd i sammensetninger: skamfølelse over det som førsteleddet er knyttet til
;
i ord som
flyskam
Faste uttrykk
bite hodet av all skam
undertrykke skamfølelsen
for skams skyld
for å unngå skam
;
for ikke å ta seg dårlig ut
gjøre skam på
skjemme ut, vanære
gjøre skam på familien
;
de gjorde ikke skam på sitt gode ryktet
motbevise tydelig
;
gjøre til skamme
laget gjorde skam på spådommene
gjøre til skamme
vise at noe ikke medfører riktighet
;
motbevise, avsanne
spekulasjonene er gjort grundig til skamme
skam å si
dessverre
Artikkelside
regne
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
regna
Betydning og bruk
falle som
regn
(1)
Eksempel
det
regnet
og blåste
;
dessverre regnet ferien bort i år
i overført betydning
: komme i store mengder
Eksempel
det regnet bomber over byen
;
det
regnet
med lovord
Faste uttrykk
når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode
Artikkelside
meddele
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘dele med en’
Betydning og bruk
underrette
Eksempel
jeg kan
meddele
at vi får besøk
;
vi må dessverre
meddele
at boka er utsolgt fra forlaget
gi
Eksempel
meddele
en avskjed i nåde
Faste uttrykk
meddele seg
uttrykke seg
meddele seg klart og tydelig
;
meddele seg gjennom musikk
Artikkelside
føre
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fǿra
, ‘få til å fare’
Betydning og bruk
flytte fra ett punkt til et annet
;
bringe
(
3
III
, 1)
,
frakte
(1)
,
transportere
(1)
Eksempel
føre varer ut av landet
;
han ble kidnappet og ført til Tyrkia
vise vei fra ett punkt til et annet
;
gi adgang (til)
Eksempel
stien fører ned til vannet
;
røret fører til en stor tank
;
en bratt trapp fører ned i mørket
bringe til en tilstand eller situasjon
;
få til følge, føre med seg
;
resultere i
Eksempel
denne krangelen fører ingen vei
;
målet er å føre laget til finalen
;
uenigheten førte landet inn i en borgerkrig
;
føre en klasse fram til eksamen
påvirke til å flytte seg i en bestemt retning
;
lede
(
2
II
, 2)
,
drive
(
3
III
, 5)
,
styre
(
2
II
, 1)
Eksempel
han fører godt i både swing og salsa
;
skjebnen førte dem sammen
stå i spissen for
;
lede
(
2
II
, 3)
,
styre
(
2
II
, 3)
,
kommandere
(2)
Eksempel
føre en hær
;
føre et skip
drive med (over lengre tid)
;
utføre, gjøre
Eksempel
føre forhandlinger
;
han fører en skitten valgkamp
;
vi har ført samtaler med begge partene i konflikten
;
føre en tilbaketrukket tilværelse
;
føre et dårlig språk
skrive ned systematisk eller fortløpende
Eksempel
bedriften har ikke ført regnskap de tre siste årene
;
vi fører statistikk over nedbørsmengde og vannstand
ha til salgs
;
være utstyrt med
Eksempel
vi fører dessverre ikke denne varen
;
en butikk som fører matvarer fra hele verden
Faste uttrykk
føre an
stå i spissen (for)
;
gå først
føre an i kampen for frihet
;
lederen for syttendemaikomiteen førte an i barnetoget
føre bak lyset
narre, lure, villede
føre fram
gi (positivt) resultat
;
lykkes
anken førte ikke fram
føre med seg
få som følge, resultat eller konsekvens
vervet fører med seg mye ansvar
;
klimaendringene fører med seg mer ekstremvær
føre opp
bygge (en bygning)
hytta ble ført opp på rekordtid
skrive ned på liste eller lignende
bli ført opp på lista over deltakere
føre seg
te seg, oppføre seg
;
framgå, framtre
du må føre deg med verdighet
;
han fører seg med selvsikkerhet og autoritet
Artikkelside
fra
2
II
,
ifra
preposisjon
Opphav
norrønt
frá
,
ífrá
;
samme opprinnelse som
fram
Betydning og bruk
brukt for å angi utgangspunkt ved sted
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Eksempel
reise
fra
Bergen
;
komme
fra
jobb
;
trafikken fra fjellet
;
komme fra alle kanter
;
fra lufta kunne vi se hele byen
brukt som
adverb
sparke
fra
;
båten bare driver fra
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
Eksempel
fra
Lindesnes til Nordkapp
;
fra
ende til annen
;
fra
topp til tå
;
fra
hånd til munn
;
50 m
fra
stranda
;
aldersgrensen er fra 18 år og oppover
ved utgangspunktet for tid
Eksempel
fra
gammelt av
;
fra morgen til kveld
;
fra
da av reiste jeg heller alene
;
fra mars til oktober
;
fra
først til sist
;
fra
evighet til evighet
ved utvikling, endring
Eksempel
vokse
fra
gutt til mann
;
fra
larve til sommerfugl
;
avansere
fra
fenrik til løytnant
med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
Eksempel
være
fra
Skien
;
stamme
fra
apene
;
snøen
fra
i fjor
;
funn
fra
oldtiden
;
en bok fra 1986
;
hilse
fra
noen
;
fritt oversatt
fra
tysk
;
blø
fra
såret
;
ordre
fra
høyeste hold
brukt som
adverb
hvor har du det
fra
?
ved fjerning, atskillelse
eller
avstand i forhold til
Eksempel
du må ikke forsvinne fra meg
;
hun reiste seg fra stolen
;
flykte fra landet
;
rømme fra hele situasjonen
;
flytte
fra
byen
;
være borte fra arbeid
;
gå
fra
bordet
;
ta
fra
hverandre en klokke
;
leve sammen til de skilles eller dør
fra
hverandre
;
si fra seg retten
;
koble av fra maset
;
bordet står fra veggen
brukt som
adverb
fra totalsummen skal denne summen trekkes fra
;
du må bare si
fra
Faste uttrykk
falle fra
dø
forlate, svikte
;
slutte
fra eller til
uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
det spiller liten rolle fra eller til
fra seg
ukontrollert, desperat, vill
sauene var fra seg av skrekk
fra tid til annen
av og til
fra vettet
uten evne til å tenke
eller
handle rasjonelt
er du helt fra vettet?
jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
fra … til …
brukt for å vise spenn i tid, omfang
eller lignende
utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
gå ut fra
bygge på, regne med
til forskjell fra
ulikt, i motsetning til
til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
til og fra
fram og tilbake
til å komme fra
brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra
;
det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
vokse fra
bli for stor for
slike barnslige leker hadde hun vokst fra
Artikkelside
uheldigvis
adverb
Betydning og bruk
ved et uheldig tilfelle
;
beklageligvis
,
dessverre
Eksempel
han rakk
uheldigvis
ikke toget
Artikkelside
til å komme fra
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
;
Sjå:
fra
Eksempel
disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra
;
det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
Artikkelside
skam å si
Betydning og bruk
dessverre
;
Sjå:
skam
Artikkelside
opplysning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å opplyse
;
informasjon
,
beskjed
(1)
,
forklaring
(1)
Eksempel
dette var en viktig opplysning
;
sensitive opplysninger
;
opplysningene som avisen fikk, var dessverre ikke riktige
det å gi kunnskap
;
utdanning
som etterledd i ord som
folkeopplysning
lokale eller virksomhet der en får veiledning eller informasjon
Eksempel
ringe
opplysningen
for å få greie på et telefonnummer
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
dessverre
,
dess verre
,
di verre
,
diverre
adverb
Tyding og bruk
uheldigvis
;
så synd, så leitt
Døme
eg kan
dessverre
ikkje kome
;
vi er dessverre ikkje inviterte
;
dette kan eg dessverre ikkje kommentere
Artikkelside
skam
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skǫmm
Tyding og bruk
sterkt negativt omdøme
;
vanære
(
1
I)
Døme
føre skam over nokon
;
leve i skamma
;
dei sat der med skamma
;
fy for skam!
handling, eigenskap, tilstand
eller liknande
som er årsak til
skam
(1)
Døme
det er stor skam at dei fekk lov til å ture fram slik
person, ting eller tilhøve som er årsak til vanære for ei gruppe eller eit samfunn
Døme
han er ei skam for heile bygda
;
boka er ei skam for forlaget
kjensle for kva som sømer seg
;
det å skamme seg
;
skamkjensle
Døme
han vart heit av skam
;
ho raudna av skam
;
dei åtte ikkje skam i livet
skade
(
1
I
, 4)
,
ulykke
(2)
Døme
det er både synd og skam
;
det er både skam og skade
;
skam få den som seier slikt
brukt som førsteledd i
samansetningar
: med kraftig og skadeleg verknad
;
i ord som
skambite
,
skamfryse
,
skamklippe
og
skamrose
brukt som etterledd i samansetningar: skamkjensle over det som førsteleddet er knytt til
;
i ord som
flyskam
Faste uttrykk
bite hovudet av skamma
undertrykkje skamkjensla
for skams skuld
for å unngå skam
;
for ikkje å ta seg dårleg ut
gjere skam på
skjemme ut, vanære
dei gjorde ikkje skam på klubben
motprove tydeleg
;
gjere til skamme
dei gjorde skam på spådomane
gjere til skamme
vise at noko ikkje er rett
;
motprove, avsanne
alle argumenta er gjorde til skamme
skam å seie
dessverre
Artikkelside
regne
regna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
regna
Tyding og bruk
falle som
regn
(1)
Døme
det regna og bles
;
dessverre regna ferien bort i år
i overført tyding: kome i store mengder
Døme
det regna med lovord
;
det regna bomber over byen
Faste uttrykk
når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode
Artikkelside
glipp
2
II
substantiv
ubøyeleg
Opphav
same opphav som
glepp
(
1
I)
Faste uttrykk
gå glipp av
ikkje oppnå eller få med seg
;
miste moglegheita til
eit tilbod ein ikkje kan gå glipp av
;
eg gjekk dessverre glipp av julebordet i fjor
;
sikre at elevane ikkje går glipp av viktig undervisning
Artikkelside
uheppeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
uheppe
(
1
I)
Tyding og bruk
uheldig
Døme
det gjekk så
uheppeleg
til
;
ein
uheppeleg
verknad
brukt som
adverb
: uheldigvis, dessverre
Døme
uheppeleg
for meg var det glatt der
umåteleg
Døme
uheppelege
mengder
Artikkelside
uheldigvis
adverb
Tyding og bruk
som eit uhell
;
dessverre
Døme
uheldigvis låg det ein stein der eg datt
Artikkelside
skam å seie
Tyding og bruk
dessverre
;
Sjå:
skam
Artikkelside
gå glipp av
Tyding og bruk
ikkje oppnå eller få med seg
;
miste moglegheita til
;
Sjå:
glipp
Døme
eit tilbod ein ikkje kan gå glipp av
;
eg gjekk dessverre glipp av julebordet i fjor
;
sikre at elevane ikkje går glipp av viktig undervisning
Artikkelside
banalisere
banalisera
verb
Vis bøying
Uttale
banaliseˊre
Opphav
av
banal
Tyding og bruk
gjere
banal
Døme
filmen banaliserer dessverre eit viktig tema
Artikkelside
beklagelegvis
adverb
Opphav
av
beklage
Tyding og bruk
dessverre
Døme
beklagelegvis måtte vegen stengjast
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100