Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
35 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

dessverre

adverb

Betydning og bruk

så synd, så leit
Eksempel
  • det er dessverre sant;
  • dessverre, alt er opptatt;
  • jeg kan dessverre ikke komme;
  • vi er dessverre utsolgt
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’

Betydning og bruk

  1. person som en har et nært forhold til, og som en pleier omgang med;
    Eksempel
    • en god venn av meg;
    • ha mange venner;
    • skal vi være venner?
    • jeg er ikke venn med deg lenger;
    • god dag, gamle venn!
    • ta opp kontakten med gamle venner;
    • han er en nær venn av familien
    • brukt som kjæleord:
      • hvordan går det, vennen?
      • kjære vennen min;
      • slo du deg, lille venn?
  2. person eller dyr som har et forsonlig eller gemyttlig forhold til noen eller noe
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • ta kontakt med våre venner i pressen;
    • hunder og katter kan være gode venner;
    • vi skiltes dessverre ikke som venner;
    • ikke skyt, vi kommer som venner!
  3. Eksempel
    • få seg en ny venn
  4. medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Smiths venner
  5. person som har en særlig interesse eller glede av noe
    Eksempel
    • en naturens venn;
    • en sann venn av gode historier
  6. Eksempel
    • starte kronerulling blant teaterets venner;
    • en mangeårig venn av forbundet
  7. person som har positiv omgang med noe
    Eksempel
    • i dag var ikke laget helt venn med ballen;
    • jeg har aldri vært spesielt god venn med kroppen min
  8. brukt i ubestemt form flertall om enkeltperson
    Eksempel
    • tross alle hans feil er jeg venner med ham;
    • hun prøvde å bli venner med sidemannen

Faste uttrykk

  • vår venn
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • på ettermiddagen fikk vi besøk av vår venn sola
Artikkelside

ulykkeligvis

adverb

Betydning og bruk

uheldig nok;
Eksempel
  • hun hadde ulykkeligvis glemt notatene
Artikkelside

tukle

verb

Opphav

norrønt þukla ‘røre, ta på’

Betydning og bruk

  1. ta på eller manøvrere med fingrene;
    Eksempel
    • tukle med glidelåsen;
    • sitte og tukle med håret sitt
  2. i overført betydning: forandre til det verre;
    Eksempel
    • tukle med naturen;
    • dessverre ble lovverket tuklet med
  3. beføle med en seksuell hensikt;
    Eksempel
    • tukle med seg selv;
    • ikke la seg tukles med
Artikkelside

trylle

verb

Opphav

norrønt trylla ‘fortrolle’, jamfør troll

Betydning og bruk

  1. gjøre overnaturlige eller magiske ting
    Eksempel
    • jeg kan dessverre ikke trylle;
    • filmen viser en verden der folk kan trylle
  2. Eksempel
    • hun lærte meg å trylle med kort

Faste uttrykk

  • trylle bort
    få til å forsvinne svært raskt eller sporløst
    • magikeren tryllet bort både kaniner og fjærkre;
    • noen må ha tryllet bort drapsvåpenet
  • trylle fram
    skaffe eller finne fram noe på en forunderlig god eller rask måte
    • verten tryllet fram de lekreste retter;
    • bli bedt om å trylle fram flere millioner kroner
Artikkelside

treghet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

treighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det at noe går sakte
    Eksempel
    • det er treghet i trafikken
  2. noe som gjør at en utvikling går sakte
    Eksempel
    • vi har dessverre mange tregheter i systemet
  3. i fysikk: motstand mot å bli satt i bevegelse eller få hastigheten forandret
    Eksempel
    • alle gjenstander har en viss treghet
Artikkelside

til å komme fra

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe;
Se: fra
Eksempel
  • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
  • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
Artikkelside

skam å si

Betydning og bruk

dessverre;
Se: skam
Artikkelside

skam

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skǫmm

Betydning og bruk

  1. sterkt negativt omdømme;
    Eksempel
    • leve i skam;
    • bringe skam over noen;
    • de satt der med skammen
  2. handling, egenskap, tilstand eller lignende som er årsak til skam (1)
    Eksempel
    • det er stor skam at de ikke vil hjelpe til
  3. person, ting eller forhold som er årsak til vanære for en gruppe eller et samfunn
    Eksempel
    • han er en skam for hele bygda;
    • filmen er en skam
  4. følelse for hva som sømmer seg;
    det å skamme seg;
    Eksempel
    • rødme av skam;
    • skammen brenner i kinnene;
    • han eide ikke skam i livet
  5. Eksempel
    • det var både synd og skam;
    • skam få den som sier slikt
  6. brukt som førsteledd i sammensetninger: med kraftig og skadelig virkning;
  7. brukt som etterledd i sammensetninger: skamfølelse over det som førsteleddet er knyttet til;
    i ord som flyskam

Faste uttrykk

  • bite hodet av all skam
    undertrykke skamfølelsen
  • for skams skyld
    for å unngå skam;
    for ikke å ta seg dårlig ut
  • gjøre skam på
    • skjemme ut, vanære
      • gjøre skam på familien;
      • de gjorde ikke skam på sitt gode ryktet
    • motbevise tydelig;
      gjøre til skamme
      • laget gjorde skam på spådommene
  • gjøre til skamme
    vise at noe ikke medfører riktighet;
    motbevise, avsanne
    • spekulasjonene er gjort grundig til skamme
  • skam å si
    dessverre
Artikkelside

regne 1

verb

Opphav

norrønt regna

Betydning og bruk

  1. falle som regn (1)
    Eksempel
    • det regnet og blåste;
    • dessverre regnet ferien bort i år
  2. i overført betydning: komme i store mengder
    Eksempel
    • det regnet bomber over byen;
    • det regnet med lovord

Faste uttrykk

  • når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
    når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

dessverre, dess verre, di verre, diverre

adverb

Tyding og bruk

så synd, så leitt
Døme
  • eg kan dessverre ikkje kome;
  • vi er dessverre ikkje inviterte;
  • dette kan eg dessverre ikkje kommentere
Artikkelside

snobberi

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -eri

Tyding og bruk

åtferd prega av trong til å hevde seg;
Døme
  • dette miljøet er dessverre prega av hierarki og snobberi
Artikkelside

ulykkelegvis, ulukkelegvis

adverb

Tyding og bruk

uheldig nok;
Døme
  • ulykkelegvis låg det ein stein i vegen
Artikkelside

tukle

tukla

verb

Opphav

norrønt þukla; av tukke (2

Tyding og bruk

  1. ta på eller manøvrere med fingrane;
    Døme
    • tukle med geværet;
    • sitje og tukle med håret sitt
  2. i overført tyding: forandre til det verre;
    øydeleggje
    Døme
    • tukle med naturen;
    • dessverre vart lova tukla med
  3. ta på med ein seksuell hensikt;
    Døme
    • tukle med seg sjølv;
    • ho ville ikkje bli tukla med
Artikkelside

skam

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skǫmm

Tyding og bruk

  1. sterkt negativt omdøme;
    Døme
    • føre skam over nokon;
    • leve i skamma;
    • dei sat der med skamma;
    • fy for skam!
  2. handling, eigenskap, tilstand eller liknande som er årsak til skam (1)
    Døme
    • det er stor skam at dei fekk lov til å ture fram slik
  3. person, ting eller tilhøve som er årsak til vanære for ei gruppe eller eit samfunn
    Døme
    • han er ei skam for heile bygda;
    • boka er ei skam for forlaget
  4. kjensle for kva som sømer seg;
    det å skamme seg;
    Døme
    • han vart heit av skam;
    • ho raudna av skam;
    • dei åtte ikkje skam i livet
  5. Døme
    • det er både synd og skam;
    • det er både skam og skade;
    • skam få den som seier slikt
  6. brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig og skadeleg verknad;
  7. brukt som etterledd i samansetningar: skamkjensle over det som førsteleddet er knytt til;
    i ord som flyskam

Faste uttrykk

  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • for skams skuld
    for å unngå skam;
    for ikkje å ta seg dårleg ut
  • gjere skam på
    • skjemme ut, vanære
      • dei gjorde ikkje skam på klubben
    • motprove tydeleg;
      gjere til skamme
      • dei gjorde skam på spådomane
  • gjere til skamme
    vise at noko ikkje er rett;
    motprove, avsanne
    • alle argumenta er gjorde til skamme
  • skam å seie
    dessverre
Artikkelside

regne

regna

verb

Opphav

norrønt regna

Tyding og bruk

  1. falle som regn (1)
    Døme
    • det regna og bles;
    • dessverre regna ferien bort i år
  2. i overført tyding: kome i store mengder
    Døme
    • det regna med lovord;
    • det regna bomber over byen

Faste uttrykk

  • når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
    når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode
Artikkelside

glipp 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

same opphav som glepp (1

Faste uttrykk

  • gå glipp av
    ikkje oppnå eller få med seg;
    miste moglegheita til
    • eit tilbod ein ikkje kan gå glipp av;
    • eg gjekk dessverre glipp av julebordet i fjor;
    • sikre at elevane ikkje går glipp av viktig undervisning
Artikkelside

uheppeleg

adjektiv

Opphav

jamfør uheppe (1

Tyding og bruk

  1. uheldig
    Døme
    • det gjekk så uheppeleg til;
    • ein uheppeleg verknad
  2. brukt som adverb: uheldigvis, dessverre
    Døme
    • uheppeleg for meg var det glatt der
  3. Døme
    • uheppelege mengder
Artikkelside

uheldigvis

adverb

Tyding og bruk

som eit uhell;
Døme
  • uheldigvis låg det ein stein der eg datt
Artikkelside

skam å seie

Tyding og bruk

dessverre;
Sjå: skam
Artikkelside