Bokmålsordboka
tafse 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tafse | tafser | tafsa | har tafsa | tafs! |
| tafset | har tafset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tafsa + substantiv | tafsa + substantiv | den/det tafsa + substantiv | tafsa + substantiv | tafsende |
| tafset + substantiv | tafset + substantiv | den/det tafsede + substantiv | tafsede + substantiv | |
| den/det tafsete + substantiv | tafsete + substantiv | |||
Opphav
norrønt tafsa ‘skrape, krafse’Betydning og bruk
- rive opp i tafser;trevle opp
- ta på kroppen til en annen uten at det er ønsket (ofte på en seksuelt krenkende måte);
Eksempel
- hun ble tafset på av en medpassasjer;
- tafse noen på baken