Artikkelside

Bokmålsordboka

plukke

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å plukke	plukker	plukka	har plukka	plukk!
		plukket	har plukket
		plukket	har plukket

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
plukka + substantiv	plukka + substantiv	den/det plukka + substantiv	plukka + substantiv	plukkende
plukket + substantiv	plukket + substantiv	den/det plukkede + substantiv	plukkede + substantiv
plukket + substantiv	plukket + substantiv	den/det plukkete + substantiv	plukkete + substantiv

Opphav

norrønt plokka; fra lavtysk

Betydning og bruk

brekke eller rykke løs (særlig del av plante);
samle, sanke
Eksempel
- plukke blomster;
- de plukker blåbær;
- de plukket epler;
- plukke poeng
rive, nappe;
ribbe (2, 1)
Eksempel
- plukke øyebrynene;
- plukke fjærene av en fugl
fingre, pirke, pille (3, 1)
Eksempel
- sitte og plukke på noe

Faste uttrykk

ha en høne å plukke med noen
ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
plukke av
venne av med
de plukket av ham unotene
plukke opp
- ta opp noe (med hendene)
  de plukker opp legoklossene
- ta med seg (i kjøretøy eller båt)
  plukke opp passasjerer
- lære seg;
  ta til seg
  være flink til å plukke opp nye ideer
plukke ut
velge ut