Bokmålsordboka
ribbe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ribbe | ribber | ribba | har ribba | ribb! |
| ribbet | har ribbet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ribba + substantiv | ribba + substantiv | den/det ribba + substantiv | ribba + substantiv | ribbende |
| ribbet + substantiv | ribbet + substantiv | den/det ribbede + substantiv | ribbede + substantiv | |
| den/det ribbete + substantiv | ribbete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- plukke eller pille fjærene av
Eksempel
- ribbe en høne
- ta fra;berøve, plyndre
Eksempel
- ribbe et hus;
- være ribbet for ære og anseelse