Artikkelside

Nynorskordboka

tukke 2

tukka

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å tukkaå tukketukkartukkahar tukkatukk!tukka!tukke!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
tukka + substantivtukka + substantivden/det tukka + substantivtukka + substantivtukkande

Opphav

same opphav som tokke (2

Tyding og bruk

  1. flytte (litt), tokke (2
    • tukke (på) stolen
  2. særleg refleksivt:
    • tukke seg saman, til sides, unna