Bokmålsordboka
treghet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en treghet | tregheten | tregheter | treghetene |
| hunkjønn | ei/en treghet | tregheta | ||
Betydning og bruk
- det å være treg
- det at en stoffmasse vil motsette seg å bli satt i bevegelse eller få hastigheten forandret