Bokmålsordboka
trylle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trylle | tryller | trylla | har trylla | tryll! |
| tryllet | har tryllet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trylla + substantiv | trylla + substantiv | den/det trylla + substantiv | trylla + substantiv | tryllende |
| tryllet + substantiv | tryllet + substantiv | den/det tryllede + substantiv | tryllede + substantiv | |
| den/det tryllete + substantiv | tryllete + substantiv | |||
Opphav
norrønt trylla ‘fortrolle’, jamfør trollBetydning og bruk
- gjøre overnaturlige eller magiske ting
Eksempel
- jeg kan dessverre ikke trylle;
- filmen viser en verden der folk kan trylle
- gjøre tryllekunster
Eksempel
- hun lærte meg å trylle med kort
Faste uttrykk
- trylle bortfå til å forsvinne svært raskt eller sporløst
- magikeren tryllet bort både kaniner og fjærkre;
- noen må ha tryllet bort drapsvåpenet
- trylle framskaffe eller finne fram noe på en forunderlig god eller rask måte
- verten tryllet fram de lekreste retter;
- bli bedt om å trylle fram flere millioner kroner