Bokmålsordboka
trylle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trylle | tryller | trylla | har trylla | tryll! |
| tryllet | har tryllet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trylla + substantiv | trylla + substantiv | den/det trylla + substantiv | trylla + substantiv | tryllende |
| tryllet + substantiv | tryllet + substantiv | den/det tryllede + substantiv | tryllede + substantiv | |
| den/det tryllete + substantiv | tryllete + substantiv | |||
Opphav
norrønt trylla, av trollBetydning og bruk
- gjøre tryllekunster, gjøre trikk
Eksempel
- hun lærte meg å trylle med kort
- foreta magiske handlinger, trolle;særlig i overført betydning:
Eksempel
- trylle fram de lekreste retter