Bokmålsordboka
troll
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et troll | trollet | troll | trollatrollene |
Opphav
norrønt troll, kanskje samme opprinnelse som middelhøytysk trol, trolle ‘uhyre, spøkelse’; jamfør trylleBetydning og bruk
- lekefigur som forestiller et troll (1)
- slem, skremmende eller vrang skapning, særlig menneske
Eksempel
- han var et troll av en unge;
- han er et ordentlig troll
- betegnelse for ulike små dyr som ofte er regnet som ekle eller plagsomme;småkryp
- som etterledd i ord som
- korstroll
- rumpetroll
- skrukketroll
Faste uttrykk
- gå troll i ordbli til virkelighet
- han tipper 2–1 og tror det går troll i ord
- som troll av eskeplutselig, overraskende
- en politibetjent dukket opp som troll av eske
- troll i eskeleketøy med figur som spretter opp av en eske når lokket åpnes