Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

bonde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt búandi, bóndi, opprinnelig presens partisipp av búa ‘fastboende’

Betydning og bruk

  1. person som driver jordbruk på egen gård og lever av det;
  2. person som bor på bygda
  3. særlig om eldre forhold: gårdmann;
    til forskjell fra husmann og strandsitter
  4. gårdbruker med stor gård;
    til forskjell fra småbruker
  5. sjakkbrikke med laveste verdi

velsigne

verb

Betydning og bruk

  1. ønske velsignelse over
    Eksempel
    • paven velsigner folket på Petersplassen første påskedag
  2. Eksempel
    • jeg kan ikke nok få velsignet deg for hjelpen;
    • bøndene velsigner regnet
  3. la få (som gave);
    Eksempel
    • være velsignet med rike naturressurser;
    • forrige uke velsignet oss med regn og storm
  4. brukt som adjektiv: herlig, vidunderlig
    Eksempel
    • ha en velsignet stund;
    • et velsignet vær
    • brukt som adverb:
      • være velsignet fri for nykker

så 6

verb

Opphav

norrønt sá

Betydning og bruk

  1. spre ut eller legge korn eller frø i jorda for at de skal spire
    Eksempel
    • så korn;
    • vi sår gulrøtter i hagen;
    • i vår fikk bøndene sådd tidlig;
    • jeg sådde agurk på balkongen
  2. i overført betydning: legge grunnlaget for noe
    Eksempel
    • organisasjonen ønsker å så hat og vold;
    • så frø til nye konflikter

Faste uttrykk

  • som en sår, skal en høste
    en får den skjebne en har gjort seg fortjent til
  • så til
    spre korn eller frø ut over et område
    • nybrottet var sådd til med timotei

trellbinde

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre til trell;
    Eksempel
    • stavnsbåndet trellbandt de danske bøndene på 1700-tallet
  2. Eksempel
    • trellbinde arbeidsfolk

få/ha noen i sin makt

Betydning og bruk

få eller ha råderett over noe eller noen;
Se: makt
Eksempel
  • hun har språket i sin makt;
  • kongen hadde bøndene i sin makt

reise 2

verb

Opphav

norrønt reisa, kausativ til rísa

Betydning og bruk

  1. sette i oppreist stilling;
    rette opp;
    sette opp
    Eksempel
    • reise opp en stige;
    • de reiser et nytt bygg på tomta;
    • han reiste seg opp fra sofaen
  2. skaffe til veie
    Eksempel
    • reise en hær;
    • klarer vi å reise nok penger til å kjøpe bygget?
  3. sette i gang;
    Eksempel
    • hun reiser en viktig debatt;
    • boka reiste en rekke innvendinger mot påstanden
  4. om fuglehund: få fugl til å lette
    Eksempel
    • hunden står i stand til jegeren kommanderer den til å reise fuglen

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sint;
    protestere
  • reise et spørsmål
    stille et spørsmål;
    ta opp et problem
  • reise kjerringa
    komme sterkt igjen etter et nederlag
  • reise sak mot
    anlegge rettssak mot;
    saksøke
    • han vil reise sak mot arbeidsgiveren
  • reise seg
    1. rette seg opp;
      stå opp
      • hun reiste seg for en eldre dame på trikken;
      • vi reiste oss fra bordet
    2. gjøre motstand;
      gjøre opprør
      • bøndene reiste seg mot de høye skattene
    3. komme tilbake etter et nederlag
      • bedriften har reist seg etter konkursen
    4. stige opp;
      kneise
      • fjella reiste seg i horisonten
  • reise seg av asken
    bli gjenoppbygd, gjenoppstå

makt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt makt, fra lavtysk; beslektet med måtte

Betydning og bruk

  1. det å kunne bestemme over andre eller kunne styre en utvikling;
    sterk innflytelse;
    Eksempel
    • kunnskap er makt;
    • jeg vil gjøre alt som står i min makt for å gjennomføre endringene;
    • det står ikke i min makt å hindre det;
    • vanens makt;
    • makt korrumperer;
    • komme til makten;
    • ha makten i landet;
    • sitte med makten
  2. stat eller institusjon som har makt (1)
    Eksempel
    • en nøytral makt;
    • gå i tjeneste hos en fremmed makt
  3. kraft, styrke
    Eksempel
    • ta i av all makt;
    • bruke makt for å åpne døra
  4. vold, tvang
    Eksempel
    • bruke makt for å oppnå noe;
    • rå makt
  5. stridskrefter
  6. overnaturlig vesen
    Eksempel
    • himmelske makter;
    • gode og onde makter

Faste uttrykk

  • få/ha noen i sin makt
    få eller ha råderett over noe eller noen
    • hun har språket i sin makt;
    • kongen hadde bøndene i sin makt
  • ha ordet i sin makt
    være god til å uttrykke seg
  • maktens korridorer
    sted der noen samles og blir enige om hvordan de skal gå fram i behandlingen av politiske saker
    • maktens korridorer på Stortinget
  • sette makt bak noe
    tvinge fram noe
    • være villig til å sette makt bak kravene
  • stå ved makt
    være gyldig

krigssti

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk war path

Faste uttrykk

  • være på krigsstien
    1. særlig om nordamerikanske urfolk i eldre tid: være eller dra ut i krig
    2. kjempe eller agitere sterkt for eller mot noe;
      søke konfrontasjon
      • nå er bøndene på krigsstien

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    1. holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    2. være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg
    1. klage (2, 1)
      • skrike og bære seg;
      • bære seg ille
    2. lønne seg
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk

være på krigsstien

Betydning og bruk

  1. særlig om nordamerikanske urfolk i eldre tid: være eller dra ut i krig
  2. kjempe eller agitere sterkt for eller mot noe;
    søke konfrontasjon
    Eksempel
    • nå er bøndene på krigsstien

Nynorskordboka 28 oppslagsord

bonde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bóndi, búandi, opphavleg presens partisipp av búa ‘bu, ha bustad’

Tyding og bruk

  1. person som driv jordbruk på eigen (eigne) gard(ar) og lever av det;
  2. person som bur på bygda
  3. særleg før: gardmann; til skilnad frå husmann og strandsitjar
  4. gardmann med heller stor gard; til skilnad frå småbrukar
  5. sjakkbrikke med lågaste verdi

stand 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som stand (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kvar av de sosiale gruppene samfunnet i mellomalder var delte inn i
    Døme
    • presteskapet, adelen, borgarane og bøndene var dei fire stendene i mellomaldersamfunnet;
    • kvar stand hadde sine plikter og rettar
  2. etterledd som karakteriserer yrke;

kollektivbruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kollektiv (1 og bruk (2

Tyding og bruk

stort gardsbruk som byggjer på felles innsats av bøndene med omsyn til arbeid og kapital og deling av overskotet;
jamfør kolkos
Døme
  • kollektivbruka i det tidlegare Sovjetunionen

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: bera

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    1. jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    2. svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

subsidie

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av subsidium ‘hjelp, bistand’

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: pengehjelp, stønad, tilskot (særleg om det å bruke statsmidlar til å halde kostnadene nede)
Døme
  • bøndene fekk subsidiar

ille ute

Tyding og bruk

i store vanskar;
i stor fare;
Sjå: ille, ute
Døme
  • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel;
    i friluft;
    motsett inne (1)
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei verken ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. på ein stad unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden;
    • ute på kjøkenet;
    • ute ved kysten;
    • ute på øyane
  3. ikkje heime;
    ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle
  4. heimanfrå i lengre tid;
    i utlandet;
    på framand stad
    Døme
    • han var ute under krigen;
    • ute og heime
  5. heimanfrå for å vere selskapeleg
    Døme
    • vere ute på byen;
    • ho er ute til langt på natt
  6. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kyllingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute;
    • kniven er ute av slira
  7. brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert eller liknande;
    ikkje lenger del av
    Døme
    • garden er ute av familien;
    • ho er ute av konkurransen;
    • han er ute av soga
  8. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje
  9. brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
    Døme
    • vere ute for eit uhell;
    • ho var ute for ein svindlar på internett
  10. til endes;
    forbi, slutt;
    utgått
    Døme
    • fristen er ute;
    • før året er ute;
    • snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
  11. ikkje på moten;
    ikkje etterspurd;
    motsett inne (6)
    Døme
    • slengbukser er heilt ute no

Faste uttrykk

  • hundre og eitt ute
    det ser verkeleg ille ut;
    spelet er tapt;
    jamfør hundreogein
    • er flyet forseinka, er hundre og eitt ute;
    • no er hundre og eitt ute
  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ute av spel
    ikkje kunne delta i noko;
    ikkje vere aktivt med på noko
    • han har brote foten og er ute av spel fram til jul
  • vere seint ute
    vere (for) sein til noko;
    vere forseinka
    • vere seint ute med julegåvene;
    • han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
  • vere ute av seg
    kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling eller liknande
    • ho var heilt ute av seg av sorg;
    • eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
  • vere ute med nokon
    ikkje vere håp om redning;
    vere fortapt
    • båten kantrar, det er ute med oss!

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: vera

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    1. eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    2. brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved
    1. vedgå (1), innrømme
      • gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
    2. vere i ferd med;
      halde på (2)
      • vi er ved å bli gamle

tyne 2

tyna

verb

Opphav

norrønt týna; av tjón, jamfør tjon (1

Tyding og bruk

  1. gjere ende på;
    øydeleggje, utrydde;
    drepe
    Døme
    • tyne ugraset;
    • tyne alle tilløp til kritikk;
    • bjørnen tynte sauene
  2. fare ille med;
    pine, plage;
    mobbe
    Døme
    • dei tynte skulebarna utan å bli stoppa;
    • han gjekk lei av å tyne meg
  3. drive til å yte mest mogleg
    Døme
    • tyne bøndene;
    • ho tynte seg sjølv;
    • han tyner motoren
  4. kaste bort, sløse
    Døme
    • tyne bort pengane

Faste uttrykk

  • tyne ut
    1. nytte heilt ut;
      presse ut
      • det maksimale ein kan tyne ut av dei tilsette
    2. gjere utarma;
      pine ut
      • tyne ut distrikta

ryggmerg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. del av sentralnervesystemet som ligg inne i ryggrada
  2. i overført tyding: det viktigste eller sentrale;
    det inste
    Døme
    • bøndene er ryggmergen i landet

Faste uttrykk

  • sitje/liggje i ryggmergen
    vere så innarbeid at det verkar medfødd eller automatisk
    • organisasjonslivet låg i ryggmergen hennar;
    • lojalitet til foreldra sit djupt i ryggmergen