Bokmålsordboka
husmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en husmann | husmannen | husmenn | husmennene |
Opphav
norrønt húsmaðrBetydning og bruk
- om eldre forhold: mann som får bruke et stykke jord av en gårdbruker mot visse plikter, særlig arbeidsplikt
- i overført betydning, særlig i flertall: folk som må underordne seg andre
Eksempel
- vi godtar ikke en avtale som gjør oss til husmenn i vårt eget land