Bokmålsordboka
trellbinde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trellbinde | trellbinder | trellbandt | har trellbundet | trellbind! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trellbunden + substantivtrellbundet + substantiv | trellbundet + substantiv | den/det trellbundne + substantiv | trellbundne + substantiv | trellbindende |
Betydning og bruk
egentlig: gjøre til trell;
mest i overført betydning: underkue, undertrykke, tvinge (2
Eksempel
- stavnsbåndet trellbandt de danske bøndene på 1700-tallet