Bokmålsordboka
reise 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reise | reiser | reiste | har reist | reis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| reist + substantiv | reist + substantiv | den/det reiste + substantiv | reiste + substantiv | reisende |
Opphav
norrønt reisa, kausativ til rísaBetydning og bruk
- rette, sette opp
Eksempel
- reise (opp) en stige;
- reise et hus, et telt
- refleksivt:
- reise kjerringa – se kjerring
Eksempel
- fjella reiste seg i horisonten
- stille (på beina)
Eksempel
- reise en hær
- skaffe til veie
- reise penger
- vekke, sette i gang
Eksempel
- reise debatt;
- reise sak mot en;
- reise innvendinger mot noe;
- reise seg til motstand – gjøre motstand
- om fuglehund: få fugl til å lette
Eksempel
- hunden står i stand til jegeren kommanderer den til å reise fuglen
Faste uttrykk
- reise bustbli sint, protestere
- reise et spørsmålstille et spørsmål, ta opp et problem
- reise segrette seg opp, stå opp; gjøre motstand