Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

akte

verb

Opphav

fra lavtysk; av akt (

Betydning og bruk

bry seg om;
ta hensyn til
Eksempel
- akt ikke på det han sier
vokte, passe (4
Eksempel
- akte munnen sin;
- hun akter seg for å gjøre det
verdsette, vørde
Eksempel
- akte og ære
ha til hensikt;
tenke (4)
Eksempel
- akte seg til fjells;
- hun aktet å protestere mot planen;
- det akter jeg ikke å finne meg i

Artikkelside

ake

verb

Opphav

norrønt aka

Betydning og bruk

gli smått og forsiktig;
åle
Eksempel
- ake seg fram på magen
gli på kjelke, slede eller lignende;
renne (3, 2), skli
Eksempel
- ake på kjelke;
- ake på gelenderet

Artikkelside

tenke

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påvirkning fra lavtysk denken

Betydning og bruk

binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet;
resonnere
Eksempel
- tenke klart;
- tenke farlige tanker;
- tenke i bilder;
- han tenker ikke før han taler;
- sitte og tenke;
- den var stor, tenkte hun
- brukt som adjektiv:
  et tenkende menneske;
  tenkende vesener
rette bevisstheten mot noe
Eksempel
- hun tenkte ikke noe mer over det;
- han kom til å tenke på broren sin;
- prøve å ikke tenke på det
forestille seg, se for seg
Eksempel
- la oss tenke oss følgende: …;
- det er lett å tenke seg en slik løsning;
- jeg kan tenke meg at det var vanskelig
- brukt som adjektiv:
  et tenkt tilfelle;
  for å ta et tenkt eksempel
ha forsett om, ha i sinne;
akte (4)
Eksempel
- hva har du tenkt å gjøre?
- tenke på å gå;
- jeg tenker meg til fjells i helgen;
- jeg har tenkt å flytte
ha omsorg for, ta hensyn til
Eksempel
- ikke tenk på meg;
- prøv å tenke litt på andre iblant
ha som synspunkt;
mene (3), synes (3)
Eksempel
- hva tenker du om saken?
- ikke bry seg med hva andre tenker;
- de tenkte det var lurt å starte tidlig;
- jeg tenker det er for tidlig å si noe sikkert
brukt for å uttrykke forundring
Eksempel
- tenk det!
- tenke seg til at du er her!

Faste uttrykk

ha tenkt til
ha som plan;
skulle (1), ville (2, 4), komme til å (1)
hun hadde ikke tenkt til å bli lenge;
jeg har tenkt til å gi meg som trener;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenke seg
være lysten på;
ønske seg
de kunne tenke seg å reise til Tyskland i sommer;
jeg kunne kanskje tenke meg en dessert i dag
kunne tenkes
være mulig
det kan tenkes at jeg blir litt forsinket
tenke etter
samle tankene sine;
overveie, fundere (2)
når jeg tenker etter, så blir det klarere
tenke framover
tenke på tiden som ligger foran en;
planlegge
tenke framover og se hvilke tiltak som kan holde hjulene i gang;
tenke framover for å skissere framtidige løsninger
tenke gjennom
gruble over noe;
fundere på
tenke nøye gjennom spørsmålet;
jeg har ikke hatt tid til å tenke gjennom saken
tenke høyt
snakke med seg selv;
gi uformelt uttrykk for sin mening
nå tenker jeg bare høyt et øyeblikk
tenke om igjen
revurdere synspunktet sitt
om du tror det, må du tenke om igjen
tenke over
1. være oppmerksom på
  jeg tenkte ikke over at det kunne bli feil
2. vie sine tanker til;
  tenke nøye og grundig;
  gruble, grunne (4
  tenk over det jeg sa;
  tenke over livet sitt
tenke seg om
grunne over noe i tankene;
gruble, tenke etter
tenke seg om to ganger;
tenke seg om før en uttaler seg
tenke sitt
ha sin egen oppfatning
de tenker sitt om andre mennesker
tenke så det knaker
tenke grundig
her tenkes det så det knaker
tenke ut
finne fram til noe ved tankevirksomhet;
komme opp med
tenke ut en slu plan
være tenkt til
være beregnet på;
være myntet på
pengene er tenkt til nytt skolebygg

Artikkelside

ta seg i vare

Betydning og bruk

akte, passe seg;

Se: vare

Eksempel

de følger fjellvettreglene og tar seg i vare

Artikkelside

vare 2

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt vari

Faste uttrykk

ta seg i vare
akte, passe seg
de følger fjellvettreglene og tar seg i vare
ta vare på
1. passe på;
  stelle, bevare
  de tok vare på hverandre
2. beholde;
  ikke kaste
  jeg har tatt vare på for mye

Artikkelside

forakte

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘ikke akte’

Betydning og bruk

ha lave tanker om, se ned på;

ringeakte, mislike

Eksempel

forakte svakhet;
forakte seg selv;
forakte sitt eget opphav

Faste uttrykk

ikke å forakte
ikke verst;
ganske god
litt søvn er ikke å forakte;
et godt måltid er ikke å forakte

Artikkelside

vørde, vøre

verb

Opphav

norrønt virða, vyrða

Betydning og bruk

sette noe eller noen høyt;
akte (3), verdsette (2);
respektere (1)
Eksempel
- han blir mindre vørdt enn de andre;
- hun vørder ikke noen ting
ta hensyn til;
bry seg om;
ense
Eksempel
- du skal ikke vørde slikt snakk;
- hun vørder ikke å svare ham

Artikkelside

verdsette

verb

Opphav

av verd (

Betydning og bruk

finne verdien på;
taksere
Eksempel
- huset er verdsatt til sju millioner;
- verdsette noe for høyt
sette pris på;
akte (3)
Eksempel
- en innsats som publikum forstod å verdsette;
- en egenskap som mange verdsetter høyt

Artikkelside

skatte

verb

Betydning og bruk

skattlegge
Eksempel
- visse næringer kan skattes for hardt
betale skatt (1)
Eksempel
- skatte til stat og kommune
sette pris på;
akte
Eksempel
- han var skattet som historieforteller
- brukt som adjektiv:
  en skattet medarbeider

Artikkelside

sklie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

glatt renne av is eller snø
Eksempel
- ungene akte i en sklie
lekeapparat der en sklir på baken ned en glatt bane

Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

akte

akta

verb

Opphav

frå lågtysk; av akt (

Tyding og bruk

bry seg om;
anse
Døme
- akt ikkje på det han seier
passe (4;
stelle (2;
vakte
Døme
- akte munnen sin;
- akte buskapen;
- akte seg
verdsetje (2);
vyrde (2
Døme
- akte og ære
esle seg til;
tenkje (4)
Døme
- ho akta å protestere mot planen;
- akte seg til fjells

Artikkelside

dyrke 2

dyrka

verb

Opphav

norrønt dýrka; av dyr (

Tyding og bruk

arbeide med jord for å få avling
Døme
- dyrke jorda;
- dyrke opp nytt land
- brukt som adjektiv
  garden er på 100 mål dyrka mark
drive fram grøde;
avle (2, 1)
Døme
- dyrke korn;
- dei dyrkar poteter på garden
tilbe som heilag;
ære (2, 2)
Døme
- dyrke avgudar
akte (3), beundre (2), forgude
Døme
- vi dyrkar idrettsheltar
odle (2), utvikle
Døme
- dyrke ein hobby;
- vere flink til å dyrke venskapen

Artikkelside

åtvare

åtvara

verb

kløyvd infinitiv: åtvara

Opphav

av åt ( og vare (

Tyding og bruk

gjere nokon merksam på noko eller nokon ein bør akte seg for;

varsle (1), formane, vare (, 1)

Døme

eg åtvara han, men han gjekk likevel;
det gjeld å åtvare dei før det er for seint;
åtvare mot glatte vegar

Artikkelside

vare 3

vara

verb

kløyvd infinitiv: vara

Opphav

norrønt vara; samanheng med var (

Tyding og bruk

varsle, åtvare
vakte, akte

Faste uttrykk

vare seg
vere varsam

Artikkelside

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (

Tyding og bruk

kjenneteikn (1);
symbol (1);
emblem, etikett (1);
signatur (1)
Døme
- setje eit merke med blyant;
- lime eit merke på kofferten;
- gå med merket til foreininga på jakka
- - bokmerke
  - einemerke
  - fabrikkmerke
  - frimerke
  - idrettsmerke
  - kjennemerke
  - landemerke
  - sjømerke
symptom
Døme
- utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
varsel (2)
Døme
- at gauken gjel, er eit godt merke
spor (1, 1), flekk (1);
arr (1, 1);
avtrykk (1)
Døme
- feitt set stygge merke på kleda;
- bere merke etter ei ulykke
- - feittmerke
  - fingermerke
vareslag, sort, fabrikat (2)
Døme
- vin av godt, gammalt merke
- - bilmerke
  - kvalitetsmerke
  - varemerke
akt (2, 1), ans (1)

Faste uttrykk

bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
setje merke etter seg
ha varige følgjer;
ha stor innverknad

Artikkelside

skatte

skatta

verb

Opphav

norrønt skatta

Tyding og bruk

skattleggje
Døme
- visse næringar kan skattast for hardt
betale skatt (1)
Døme
- skatte til stat og kommune
akte, setje pris på
Døme
- dei skattar fotball
- brukt som adjektiv:
  ein skatta medarbeidar

Artikkelside

akta

adjektiv

Opphav

av akte

Tyding og bruk

verdsett, respektert

Døme

dei er høgt akta;
ein akta forfattar

Artikkelside

vare 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vari

Faste uttrykk

ta seg i vare
akte seg
om ein ikkje tek seg i vare, kan ein gå seg vill
ta vare på
1. passe på;
  stelle, bevare
  ta vare på regionale interesser
2. behalde;
  ikkje kaste
  mora tok vare på teikningane til barna

Artikkelside

var 3

adjektiv

Opphav

norrønt varr

Tyding og bruk

som lett merkar noko;
merksam
Døme
- vare auge
varsam
Døme
- med vare hender
sky (2, 1)
Døme
- ein var fugl
kjenslevar (2)
Døme
- ein var person;
- det er ei var stemning i diktet

Faste uttrykk

betre føre var enn etter snar
det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå
bli var
få auge på
dei vart var at det kom nokon
vere var om seg
akte seg vel

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
1. halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
2. kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
1. forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
2. gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
1. setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
2. bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
1. kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
2. gje til gjengjeld
leggje inn
1. setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
2. plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
3. gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
1. få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
2. gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
3. hermetisere
  leggje ned frukt
4. setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
5. utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp
1. særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
2. lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje saman
addere
leggje seg
1. innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
2. bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
3. stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile;
dei la seg bort i samtala mellom dei andre
leggje seg etter
1. prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
2. prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
1. bli liggjande til sengs
2. skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje til
plusse på, føye til
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut
1. starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
2. betale for
  eg kan leggje ut for deg
3. setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
4. gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
leggje vinn på
gjere sitt beste for (å oppnå noko);
arbeide for;
gjere seg umak med

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

akte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

ake

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

tenke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ta seg i vare

Betydning og bruk

Eksempel

vare 2II

Opphav

Faste uttrykk

forakte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

vørde, vøre

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

verdsette

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

skatte

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

sklie

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 31 oppslagsord

akte

akta

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

dyrke 2II

dyrka

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

åtvare

åtvara

Opphav

Tyding og bruk

Døme

vare 3III

vara

Opphav

vare 2

dyrke 2

vare 3

merke 1

vare 2

var 3