Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

svare 2

verb

Opphav

norrønt svara

Betydning og bruk

  1. uttale seg muntlig eller skriftlig eller med kroppsspråk på tiltale eller spørsmål;
    Eksempel
    • svare når en blir spurt;
    • elevene svarte villig på alt;
    • svare på en henvendelse;
    • hva skal en svare til slikt?
    • svare med et skuldertrekk
  2. ta til gjenmæle
    Eksempel
    • du skal ikke svare voksne folk;
    • svarer du også?
  3. gi gjenlyd
    Eksempel
    • bergveggen svarte når en ropte
  4. Eksempel
    • motoren svarer lett på gassing
  5. gå til mottrekk
    Eksempel
    • lønningene ble satt ned, og arbeiderne svarte med streik;
    • han maktet ikke å svare på konkurrentens spurt
  6. stå til regnskap
    Eksempel
    • dette må du selv svare for
  7. Eksempel
    • svare skatt
  8. falle sammen (med);
    stemme (med)
    Eksempel
    • de to begrepene svarer nøyaktig til hverandre;
    • resultatet svarte ikke til forventningene

Faste uttrykk

  • svare seg
    lønne seg
    • det hele svarer seg økonomisk
Artikkelside

spørre

verb

Opphav

norrønt spyrja, av spor

Betydning og bruk

  1. tiltale, henvende seg til for å få svar på noe
    Eksempel
    • hvordan vet du det, om jeg tør spørre?
    • skrive og spørre om noe;
    • guttungen spurte og grov om all ting;
    • om 30 år er det ingen som spør hvem du var – ingen som bryr seg om;
    • jeg spør ikke noen om lov;
    • få spurt opp noe(n);
    • spørre seg for;
    • spørre om veien;
    • spørre en ut om noe;
    • spørre etter en;
    • spørre noen til råds
    • eksaminere
      • bli spurt om 1814
    • som adjektiv i presens partisipp: som uttrykker spørsmål
      • spørrende pronomen;
      • en spørrende hovedsetning;
      • et spørrende blikk
    • som adverb:
      • se spørrende på en
    • brukt for å understreke noe:
      • spør om jeg ble glad
  2. få vite
    Eksempel
    • spørre nytt;
    • han ble aldri spurt siden – ingen hørte mer til ham

Faste uttrykk

  • det spørs
    det er tvilsomt;
    det kommer an på
    • det spørs om pengene rekker til;
    • det spørs om jeg får tid
  • spørre seg selv
    fundere på selv;
    overveie, grunne på
    • jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ønsket
Artikkelside

spurtoppgjør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spurt i slutten av et løp som avgjør hvem som vinner
Eksempel
  • de avgjorde seieren seg imellom med et skikkelig spurtoppgjør
Artikkelside

spurt

substantiv hankjønn

Opphav

av spurte

Betydning og bruk

  1. det å spurte
    Eksempel
    • han var uslåelig i spurten;
    • løpe rolig med spurter innimellom;
    • ta en spurt bortover gata
  2. særlig i sammensetninger: (siste) krafttak
Artikkelside

sluttspurt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

siste del av en spurt (1) eller et krafttak (2);
Eksempel
  • sluttspurten på en 10 000 meter;
  • sluttspurten før eksamen
Artikkelside

eksplodere

verb

Opphav

av latin eks- og plaudere ‘klappe’

Betydning og bruk

  1. sprenges brått etter oppbygging av trykk;
    Eksempel
    • granaten eksploderer;
    • flaskene kan eksplodere i varmen;
    • eksplodere uten forvarsel
  2. la følelser få brått utløp
    Eksempel
    • eksplodere i sinne;
    • eksplodere av latter
  3. øke tempo eller intensitet brått
    Eksempel
    • eksplodere i en spurt;
    • etterspørselen har eksplodert
Artikkelside

innspurt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. spurt (1) like før mål i et løp
    Eksempel
    • bli slått i innspurten
  2. i overført betydning: siste del av noe en holder på med;
    et siste krafttak (2)
    Eksempel
    • innspurten av valgkampen;
    • studenten ble syk i innspurten før eksamen
Artikkelside

forrykende

adjektiv

Opphav

av ryke; fra foreldet forryke ‘forsvinne som en røyk’

Betydning og bruk

med stor kraft, hastighet eller med mye energi;
Eksempel
  • et forrykende uvær;
  • en forrykende spurt;
  • løpe i et forrykende tempo;
  • en forrykende fest;
  • et forrykende show
  • brukt forsterkende som adverb
    • bli forrykende sint;
    • innlede sesongen forrykende;
    • kjøre forrykende
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

spørje

spørja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spyrja; av spor (1

Tyding og bruk

  1. vende seg til for å få svar på noko;
    frege, forhøyre (seg)
    Døme
    • «kjem du snart heim?» spurde mora;
    • spørje etter noko(n);
    • spørje faren om lov;
    • du spør og grev om alle ting
    • i retorisk spørsmål, som framheving
      • spør om eg vart glad!
    • eksaminere
      • bli spurd om 1814;
      • om 30 år er det ingen som spør kven du var – ingen som bryr seg om;
      • få spurt opp nokon;
      • spørje nokon til råds;
      • spørje nokon ut om noko(n);
      • spørje seg for, fram, føre;
      • spørje seg fri frå skulen
    • i presens partisipp: som uttrykkjer spørsmål
      • eit spørjande blikk;
      • ei spørjande hovudsetning;
      • spørjande pronomen;
      • sjå spørjande på nokon
  2. få vite, høyre om;
    Døme
    • spørje nytt;
    • ho vart aldri spurd meir – ingen høyrde noko meir til henne

Faste uttrykk

  • spørje seg sjølv
    fundere på sjølv;
    grunde på
    • eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere
Artikkelside

fadder

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk (ge)vadder(e); frå latin compater ‘(åndeleg) medfader’

Tyding og bruk

  1. person som er vitne ved dåp;
    Døme
    • dei har spurt henne om å vere fadder til barnet;
    • foreldre og fadrar
  2. person som hjelper ein som er yngre eller meir urøynd, i ein startfase
    Døme
    • kvar førsteklassing får ein eldre elev som fadder;
    • ho er fadder for den nytilsette;
    • dei nye studentane får tildelt ein fadder

Faste uttrykk

  • stå fadder for
    • vere fadder ved dåpen
      • eg stod fadder for nevøen min
    • vere med på å få fram
      • han stod fadder for den nye lova
Artikkelside

att

adverb

Opphav

norrønt aptr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå att i båten;
    • han sprang utan å sjå seg att
  2. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim att;
    • ho fekk att det ho hadde lånt bort
  3. tilbake, igjen (2) (på same staden)
    Døme
    • stå att;
    • sitje att (på skulen)
  4. om rest eller leivning: igjen (2)
    Døme
    • gløyme att noko;
    • er det langt att før vo er framme?
    • kaste det som vart att;
    • no står det berre att å seie takk
  5. som hender ein gong til;
    på nytt;
    Døme
    • dei har spurt etter deg att;
    • friskne til att;
    • dei har byrja å røre på seg att;
    • så sette ho seg att;
    • gjere noko opp att og opp att
  6. om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt: igjen (4)
    Døme
    • finne att;
    • kjenne att;
    • nå nokon att;
    • rive ned att;
    • byggje opp att;
    • reise seg att
  7. om stenging, fylling eller dekking av ei opning og liknande: igjen (5)
    Døme
    • late att døra;
    • kneppe att frakken;
    • knyte att sekken;
    • fylle att holet;
    • vegen snødde att
  8. (til) vederlag (for);
    Døme
    • ha noko att for bryet;
    • få mykje att for pengane

Faste uttrykk

  • att fram
    bak fram;
    bakvend
    • ta på seg genseren att fram
  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gå att
    • vise seg etter døden
      • historier om døde som går att
    • vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
      • ei formulering som går att i mange avtalar
  • halde att
    • hindre ei rørsle framover;
      bremse ei utvikling
      • regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
    • ikkje sleppe frå seg
      • forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta;
      • visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
  • sitje att
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje igjen
  • vite korkje att eller fram
    vere rådvill;
    vere forvirra
    • han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
Artikkelside

spurtoppgjer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spurt i slutten av eit løp som avgjer kven som vinn
Døme
  • 800-meteren vart eit spurtoppgjer mellom nordmannen og svensken
Artikkelside

sluttspurt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

siste del av ein spurt (1) eller eit krafttak (2);
Døme
  • sluttspurten på 10 000 meter;
  • sluttspurten før eksamen
Artikkelside

eksplodere

eksplodera

verb

Opphav

av latin eks- og plaudere ‘klappe’

Tyding og bruk

  1. sprengjast brått etter oppbygging av trykk;
    Døme
    • dynamitten eksploderer;
    • bilen eksploderte etter kollisjonen;
    • fyrverkeriet eksploderte på alle kantar
  2. la kjensler få brått utløp
    Døme
    • eksplodere av sinne;
    • eksplodere i glede
  3. auke tempo eller kraft brått
    Døme
    • rommet eksploderer i musikk;
    • eksplodere i ein spurt;
    • arbeidsløysa har eksplodert
Artikkelside

ork

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt orka ‘arbeid, strev’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det var eit ork å gjere husarbeidet
  2. kraft, energi, uthald
    Døme
    • eg hadde ikkje ork til ein spurt
Artikkelside

innspurt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. spurt (1) i siste delen av eit løp like før mål
    Døme
    • innspurten var hard
  2. i overført tyding: siste del av noko ein held på med;
    eit siste krafttak (2)
    Døme
    • innspurten av valkampen;
    • no er det siste innspurt før eksamen
Artikkelside