Bokmålsordboka
spurtoppgjør
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et spurtoppgjør | spurtoppgjøret | spurtoppgjør | spurtoppgjøraspurtoppgjørene |
Betydning og bruk
spurt i slutten av et løp som avgjør hvem som vinner
Eksempel
- de avgjorde seieren seg imellom med et skikkelig spurtoppgjør