Nynorskordboka
spurtoppgjer
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit spurtoppgjer | spurtoppgjeret | spurtoppgjer | spurtoppgjera |
Tyding og bruk
spurt i slutten av eit løp som avgjer kven som vinn
Døme
- 800-meteren vart eit spurtoppgjer mellom nordmannen og svensken