Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
64 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrkr; sammenheng med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være fysisk sterk;
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke
  2. det å være mentalt eller sjelelig sterk;
    evne til å holde ut noe
    Eksempel
    • be om styrke til å holde ut;
    • hun har en enorm mental styrke
  3. Eksempel
    • stormen avtok i styrke;
    • musikken stod på full styrke
  4. egenskap som gir en fordel eller et overtak;
    Eksempel
    • hurtighet er lagets styrke
  5. organisert flokk;
    Eksempel
    • landets væpnede styrker
  6. evne til å hefte eller være fast;

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt og engasjert om (noe)
  • stående styrker
    tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside

understreke

verb

Betydning og bruk

  1. sette strek under
    Eksempel
    • læreren understreker ortografiske feil
  2. i overført betydning: framheve, presisere
    Eksempel
    • han understreker at det haster;
    • hun har understreket alvoret i saken
Artikkelside

sette fingeren på

Betydning og bruk

framheve (for å kritisere);
Se: finger
Eksempel
  • sette fingeren på det som ikke fungerer
Artikkelside

privatisere

verb

Betydning og bruk

  1. overføre offentlig eiendom eller drift til private
    Eksempel
    • partiet vil privatisere den nasjonaliserte industrien
  2. framstille som en privat (2, 2) eller personlig sak;
    framheve personlige, ikke-allmenne forhold
    Eksempel
    • privatisere det religiøse liv;
    • en må ikke privatisere alvorlige samfunnsproblemer
Artikkelside

utheve

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bilen uthever seg med suveren pris
  2. framheve sekvens i tekst ved for eksempel kursiv eller fete typer
    Eksempel
    • retten uthever «særlig gode grunner» i kursiv
    • brukt som adjektiv:
      • spørsmålene er i uthevet tekst
Artikkelside

ingen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt engi, enginn

Betydning og bruk

ikke noe eller noen;
ikke en
Eksempel
  • de kom ingen vei;
  • intet unntak er tillatt;
  • ingen biler var å se;
  • det har jeg ingen mening om
  • brukt som substantiv:
    • ingen hadde gjort dette før

Faste uttrykk

  • ingen nevnt, ingen glemt
    vending brukt i takketale eller lignende der en takker en gruppe uten å navngi den enkelte
  • ingen ringere enn
    selveste
    • på gjestelista stod ingen ringere enn dronningen
  • ingen ting
    ikke noe;
    ingenting (2
    • jeg vet ingen verdens ting;
    • dette er bedre enn ingen ting
  • intet mindre enn
    brukt for å framheve noe
    • dette er intet mindre enn imponerende
  • på ingen måte
    slett ikke
Artikkelside

streke under

Betydning og bruk

Se: streke
  1. sette strek under, særlig for å vise at noe er viktig
  2. framheve, presisere, understreke (2)
    Eksempel
    • jeg vil spesielt streke under det siste jeg sa
Artikkelside

sette i relieff

Betydning og bruk

framheve sterkt;
Artikkelside

legge hovedvekten på

Betydning og bruk

framheve, behandle (noe) særskilt grundig;
fokusere på;
legge størst vekt på;
Artikkelside

hver

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hverr

Betydning og bruk

  1. brukt for å framheve den enkelte blant flere (ofte for å understreke at noe er jevnt fordelt)
    Eksempel
    • takke hver gjest for oppmerksomheten;
    • guttene fikk hvert sitt puslespill;
    • vi løste oppgaven på hver vår måte;
    • vi fikk en halv kylling hver
  2. brukt for å omfatte alle, samtlige
    Eksempel
    • hver dag;
    • hvert forsøk lyktes;
    • hver tredje lørdag har hun vakt;
    • kongen håndhilste på hver eneste gjest
    • brukt som substantiv:
      • de fikk både kaffe- og middagsservise, tolv av hvert

Faste uttrykk

  • gå hver sin vei
    skille lag
  • gå hver til sitt
    gå hjem;
    gå tilbake til det en holdt på med
  • hver for seg
    atskilt, separat
    • de jobbet både sammen og hver for seg
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • hver sin lyst
    brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
  • hver sin smak
    brukt for å kommentere hva andre foretrekker
  • hvert øyeblikk
    når som helst
    • politiet kan dukke opp hvert øyeblikk
  • i hvert fall
    i alle tilfeller
    • min feil er det i hvert fall ikke
  • litt av hvert
    både det ene og det andre;
    løst og fast
    • jeg har hørt litt av hvert om det stedet
  • litt etter hvert
    litt om gangen
    • vi må ta det litt etter hvert
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

merke 2

merka

verb

Tyding og bruk

  1. leggje nøye merke til, gje gaum
    Døme
    • merk orda mine!
  2. bli var, kjenne, gå åt;
    Døme
    • merke ei uvanleg lukt;
    • det kan ikkje merkast på han at han er opprørt;
    • det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke;
    • eg merka på han at noko var annleis

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • merke seg
    innprente seg (noko), feste i minnet
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel; truleg samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. god, bra
    Døme
    • stå vel til;
    • leve vel;
    • gjere vel;
    • kome vel med;
    • alt vel med dere?
  2. nøye (2, 2), omhugsam
    Døme
    • sjå vel etter;
    • tenkje seg vel om;
    • det var vel laga
  3. fullt ut;
    heilt klart;
    Døme
    • det veit eg så vel;
    • sjå noko vel;
    • vente både vel og lenge;
    • løna var vel fortent
  4. i overkant (av);
    Døme
    • dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg;
    • filmen var litt vel lang;
    • eg er vel tretti år no;
    • det var vel over førti gjester
  5. rett nok
    Døme
    • vel er det sant, men ikkje ærefullt;
    • det kan vel vere at det er slik
  6. brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
    Døme
    • vel, så gjer vi det;
    • vel, slik er stoda;
    • vel vel, då seier vi det slik
  7. brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
    Døme
    • det ser du vel!
    • kvar går turen? – Til fjells, vel!
  8. brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok, truleg (2), venteleg (2)
    Døme
    • ja, det er vel slik;
    • det kan vel hende;
    • ho greier det vel
  9. brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
    Døme
    • du er vel frisk?
    • du kjem vel i kveld?
    • det er vel ikkje det du meiner?
  10. brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
    Døme
    • vel heim i morgon!
    • vel blåst!
    • vel overstått bursdag!

Faste uttrykk

  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
    • problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
    • vel møtt hit!
  • vel så
    i same grad;
    like (4, 1)
    • fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn;
    • han har vorte vel så kjend som far sin
  • vel så det
    enda meir enn
    • han var 1,80 og vel så det
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside

vel å merke

Tyding og bruk

brukt for å framheve noko;
Sjå: merke, vel
Døme
  • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
  • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside

utheve

utheva

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ekstra farge uthevar detaljane
  2. framheve sekvens i tekst ved hjelp av til dømes kursiv eller feite typar
    Døme
    • vinnarane er utheva i kursiv
    • brukt som adjektiv:
      • i utheva skrift
Artikkelside

skryte

skryta

verb

Opphav

av lågtysk schruten ‘snorke, puste’

Tyding og bruk

  1. framheve eller rose, særleg på ein overdriven måte;
    Døme
    • skryte av rikdomen sin;
    • ho skryter av kollegaene sine;
    • han skrytte for å erte henne
    • brukt som adjektiv:
      • skrytande avisoppslag
  2. om esel: lage ein høg, skrikande lyd

Faste uttrykk

  • skryte opp
    rose (nokon) sterkt (og ufortent)
    • han skrytte opp seg sjølv
  • skryte opp i skyene
    framstille svært fordelaktig
    • fiskekakene vart skrytte opp i skyene
  • skryte på seg
    påstå noko fordelaktig om seg sjølv
    • dei skryter på seg ein kunnskap dei umogleg kan ha
Artikkelside

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: vera

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    1. eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    2. brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved
    1. vedgå (1), innrømme
      • gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
    2. vere i ferd med;
      halde på (2)
      • vi er ved å bli gamle
Artikkelside

kvar 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hvárr, hvarr, hverr

Tyding og bruk

  1. brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
    Døme
    • kvar deltakar fekk diplom;
    • to eple på kvar;
    • dei fekk kvart sitt eple;
    • la kvar få sitt
  2. brukt for å omfatte alle
    Døme
    • kvar dag;
    • kvart år reiser ho til utlandet;
    • kvar sjette månad vaskar eg vindu;
    • kvar einaste deltakar har betalt
    • brukt som substantiv:
      • dei har tolv av kvart til middagsselskap
  3. brukt føre forsterkande bunden artikkel eller form
    Døme
    • kvar den stein;
    • kvart øret

Faste uttrykk

  • gå kvar sin veg
    skilje lag
  • gå kvar til sitt
    gå heim;
    gå attende til det ein dreiv med
  • kvar augeblink
    kva tid som helst
    • toget kjem kvar augeblink
  • kvar for seg
    åtskild, separat
    • dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • kvar si lyst
    brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
  • kvar sin smak
    brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
  • litt av kvart
    mangt slag;
    litt av alt
    • dei har litt av kvart å setje seg inn i
  • litt etter kvart
    litt om gongen
    • forholda endra seg litt etter kvart
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
Artikkelside

sjølvhevding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hevde (1 seg sjølv og sitt eige verd;
det å framheve seg sjølv
Døme
  • nasjonal sjølvhevding
Artikkelside

streke

streka

verb
kløyvd infinitiv: streka

Opphav

av strek

Tyding og bruk

  1. lage ein eller fleire strekar
    Døme
    • småguten berre streka når han skulle teikne
  2. føre langs bakken for å minske fart;
    Døme
    • streke med hælane;
    • han strekar med stavane

Faste uttrykk

  • streke opp
    teikne opp med strekar
  • streke over
    setje strek over
  • streke under
    1. setje strek under, særleg for å vise at noko er viktig
    2. framheve, presisere, understreke (2)
      • eg vil særleg streke under det siste eg sa
Artikkelside

relieff

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk, av relever ‘høgje, lyfte’

Tyding og bruk

opphøgd figur eller ornament på ei flate av stein, metall, tre eller liknande

Faste uttrykk

  • i skarpt relieff
    klart framheva
  • setje i relieff
    framheve sterkt
Artikkelside