Nynorskordboka
skryte 2
skryta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrytaå skryte | skryter | skrytte | har skrytt | skryt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skrytt + substantiv | skrytt + substantiv | den/det skrytte + substantiv | skrytte + substantiv | skrytande |
Opphav
lågtysk schruten ‘snorke, puste’Tyding og bruk
- om esel: lage ein høg, skrikande lyd
Faste uttrykk
- skryte opprose (nokon) sterkt (og ufortent)
- han skrytte opp seg sjølv