Nynorskordboka
framheve
framheva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å framhevaå framheve | framhevar | framheva | har framheva | framhev!framheva!framheve! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| framheva + substantiv | framheva + substantiv | den/det framheva + substantiv | framheva + substantiv | framhevande |
Tyding og bruk
gjere tydeleg;
leggje vekt på;
streke under
Døme
- drakta framhevar den slanke figuren;
- framheve dei gode sidene