Nynorskordboka
sjølvhevding
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei sjølvhevding | sjølvhevdinga | sjølvhevdingar | sjølvhevdingane |
Tyding og bruk
det å hevde (1 seg sjølv og sitt eige verd;
det å framheve seg sjølv
Døme
- nasjonal sjølvhevding