Bokmålsordboka
utheve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utheve | uthever | utheva | har utheva | uthev! |
| uthevde | har uthevd | |||
| uthevet | har uthevet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utheva + substantiv | utheva + substantiv | den/det utheva + substantiv | utheva + substantiv | uthevende |
| uthevd + substantiv | uthevd + substantiv | den/det uthevde + substantiv | uthevde + substantiv | |
| uthevet + substantiv | uthevet + substantiv | den/det uthevede + substantiv | uthevede + substantiv | |
| den/det uthevete + substantiv | uthevete + substantiv | |||
Opphav
etter tyskBetydning og bruk
framheve, særlig: framheve i fortløpende tekst ved sperring, kursiv eller fete typer