Bokmålsordboka
relieff
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et relieff | relieffet | relieffrelieffer | relieffarelieffene |
Opphav
fransk; fra middelalderlatin (imago) relevata ‘opphøyd (bilde)'Betydning og bruk
bildehoggerarbeid der figurene er opphøyd fra grunnflaten
Faste uttrykk
- i skarpt relieffklart, skarpt framhevet
- sette i relieffframheve sterkt