Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
77 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

styresett

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør sett (1

Betydning og bruk

måte å fordele og utøve makt i et samfunn;
Eksempel
  • demokratisk styresett
Artikkelside

spre, sprede

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. strø utover;
    jamfør spredt
    Eksempel
    • spre gjødsel
  2. Eksempel
    • spre kreftene sine;
    • lampen sprer lyset godt
  3. gjøre kjent;
    Eksempel
    • spre rykter
  4. Eksempel
    • spre glede rundt seg
  5. skille fra hverandre;
    Eksempel
    • politiet spredte menneskemassene;
    • vinden sprer tåka

Faste uttrykk

  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
  • spre seg
    1. drive med mange ting samtidig
      • hun sprer seg på mange felt og jobber hardt
    2. vokse i omfang eller utbredelse;
      øke;
      bre seg
      • smitten sprer seg lett
Artikkelside

syndikere

verb

Betydning og bruk

  1. danne et syndikat
  2. fordele økonomisk risiko på flere
  3. publisere noe samtidig i mange publikasjoner
Artikkelside

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme virker på et underlag med;
    Eksempel
    • gå ned i vekt;
    • selge fisk etter vekt;
    • bære vekten av noe;
    • legge vekten sin oppå noe;
    • fordele vekten på begge sider av båten;
    • flytte vekten over på det andre beinet
  2. i overført betydning: følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • segne under vekten av ansvaret;
    • kjenne vekten av noens giftige blikk
  3. Eksempel
    • bruke titallssystemet i mål og vekt
  4. så mye av en vare som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekten for tørrfisk
  5. redskap eller instrument til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta;
    • veie noe på vekta
  6. gjenstand med en viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med;
    Eksempel
    • trene med vekter;
    • løfte vekter
  7. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 24. september og 23. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idretter, særlig kampidretter

Faste uttrykk

  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
Artikkelside

utlodde

verb

Betydning og bruk

  1. by fram som mulig gevinst for dem som kjøper lodd;
    Eksempel
    • hva skal utloddes på basaren?
  2. i jus: fordele i lotter eller parter
Artikkelside

utligne, utlikne

verb

Betydning og bruk

  1. fastsette skatt
    Eksempel
    • utligne skatt
  2. fordele forholdsmessig
    Eksempel
    • utligne beløpet på deltakerne
  3. særlig i idrett: komme opp på like mange mål eller poeng som motparten;
    Eksempel
    • Norge utlignet til 1–1 på straffespark
Artikkelside

distriktsvis

adjektiv

Opphav

jamfør -vis

Betydning og bruk

inndelt etter distrikt (1)
Eksempel
  • en distriktsvis gjennomgang av situasjonen;
  • distriktsvise variasjoner
  • brukt som adverb:
    • fordele distriktsvis
Artikkelside

utdele

verb

Betydning og bruk

gi i smådeler eller porsjoner (til flere);
fordele;
Eksempel
  • utdele suppe til de fattige;
  • stipendene utdeles i mars;
  • alle har fått utdelt hver sin bok
Artikkelside

smøre tynt utover

Betydning og bruk

fordele til så mange mottakere at det blir lite på hver;
Se: smøre
Eksempel
  • midlene blir smurt tynt utover på mange mottakere
Artikkelside

smøre

verb

Opphav

norrønt smyrja; av smør

Betydning og bruk

  1. stryke eller gni utover
    Eksempel
    • smøre smør på brødskiva;
    • han smører matpakke;
    • hun smurte salve på såret
  2. sette inn med smurning
    Eksempel
    • smøre ski;
    • smøre seg inn med solkrem
  3. ha smøremiddel på
    Eksempel
    • smøre en lås
  4. denge, jule, slå
    Eksempel
    • smøre noen opp;
    • smøre til noen
  5. Eksempel
    • dørvakten måtte smøres litt før vi slapp inn
  6. lage noe i en fart
    Eksempel
    • smøre sammen et maleri;
    • han smurte opp hytta i en fart

Faste uttrykk

  • gå som smurt
    skje lett og raskt
  • smøre seg bort
    ha på feil skismurning
  • smøre seg med tålmodighet
    være tålmodig
    • du får smøre deg med tålmodighet så lenge
  • smøre tjukt på
    overdrive
  • smøre tynt utover
    fordele til så mange mottakere at det blir lite på hver
    • midlene blir smurt tynt utover på mange mottakere
Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

styresett

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør sett (1

Tyding og bruk

måte å fordele og utøve makt i eit samfunn;
Døme
  • eit demokratisk styresett
Artikkelside

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers;
    • kokken delte først potetene i små biter;
    • elva deler landskapet i to
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. skifte (2, 5), fordele;
    Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense (2)
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje (1), overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vekt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
    Døme
    • gå opp i vekt;
    • selje fisk etter vekt;
    • bere vekta av noko;
    • leggje vekta si på senga;
    • fordele vekta på båe sider av båten;
    • flytte vekta over på det andre beinet
  2. i overført tyding: kjenslemessig byrd;
    Døme
    • slite under vekta av ansvaret;
    • kjenne vekta av eit langt liv
  3. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  4. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
  5. reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
    Døme
    • leggje noko på vekta;
    • bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
  6. gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
    Døme
    • trene med vekter;
    • lyfte vekter
  7. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

  1. ta i staden for noko anna;
    Døme
    • skifte bustad;
    • andletet skiftar farge;
    • han skifta skjorte
  2. kle seg om
    Døme
    • eg må heim og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
  4. gje kvarandre gjensidig;
    Døme
    • skifte vondord;
    • skifte augekast
  5. fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
    Døme
    • skifte eit bu
  6. endre seg, veksle
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • brukt som adjektiv:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
  • skifte ham
    1. få ny ham (1)
    2. heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte roret
    leggje roret over til den motsett side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • skifte ut
    byte ut, fornye
Artikkelside

spreie

spreia

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. strø utover;
    jamfør spreidd
    Døme
    • spreie gjødsel
  2. Døme
    • lampa spreier lyset godt;
    • spreie kreftene sine
  3. gjere kjent;
    breie ut
    Døme
    • spreie rykte
  4. framkalle, skape
    Døme
    • spreie glede rundt seg
  5. skilje frå kvarandre;
    kløyve
    Døme
    • politiet spreidde demonstrantane;
    • vinden spreier skodda

Faste uttrykk

  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar
  • spreie seg
    1. drive med mange ting samstundes
      • ho spreier seg på mange felt og jobbar hardt
    2. vekse i omfang eller utbreiing;
      auke;
      breie seg
      • smitten spreier seg lett
Artikkelside

utlikne

utlikna

verb

Tyding og bruk

  1. likne (3) ut, rekne ut, skrive ut, fordele
    Døme
    • utlikne skatt
  2. skape balanse i eller jamne ut
    Døme
    • utlikne skilnadene
  3. særleg i idrett: kome opp på like mange mål eller poeng som motparten
    Døme
    • Noreg utlikna til 1–1 på straffe
Artikkelside

smørje tynt utover

Tyding og bruk

fordele til så mange mottakarar at det blir lite på kvar;
Sjå: smørje
Døme
  • midla blir smurde tynt utover på mange mottakarar
Artikkelside

smørje 2

smørja

verb
kløyvd infinitiv: smørja

Opphav

norrønt smyrja; av smør

Tyding og bruk

  1. gni eller stryke utover
    Døme
    • smørje smør på brødskiva;
    • ho smør matpakke til ungane;
    • smørje salve på såret
  2. setje inn med smurning
    Døme
    • smørje ski;
    • smørje seg inn med solkrem
  3. ha smørjemiddel på
    Døme
    • smørje ein lås
  4. dengje, jule, slå
    Døme
    • smørje nokon opp;
    • smørje til nokon
  5. Døme
    • vi måtte smørje dørvakta før vi slapp inn
  6. lage noko i ein fart
    Døme
    • smørje opp eit gjerde i ein fei;
    • smørje saman eit målarstykke

Faste uttrykk

  • gå som smurt
    skje lett og raskt
  • smørje seg bort
    ha på feil skismurning
  • smørje seg med tolmod
    vere tolmodig
    • du må smørje deg med tolmod så lenge
  • smørje tjukt på
    overdrive
  • smørje tynt utover
    fordele til så mange mottakarar at det blir lite på kvar
    • midla blir smurde tynt utover på mange mottakarar
Artikkelside

skugge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skuggi

Tyding og bruk

  1. mørkt område på den sida av noko som vender bort frå lyskjelda
    Døme
    • setje seg i skuggen;
    • stå i skuggen av huset;
    • det er 20 °C i skuggen;
    • trea kasta lange skuggar i kveldssola
  2. mørkare farga eller skravert felt på eit målarstykke eller ei teikning
    Døme
    • leggje skugge på ei teikning;
    • fordele lys og skugge
  3. mørk flekk
    Døme
    • ha blå skuggar under auga
  4. skjerm på hovudplagg;
    Døme
    • ei lue med skugge
  5. i overført tyding: merke av noko;
    snev
    Døme
    • utan skugge av tvil;
    • ein skugge av eit smil
  6. i overført tyding: dyster mine
    Døme
    • det la seg ein skugge over andletet hans

Faste uttrykk

  • ein skugge av seg sjølv
    ingenting mot det ein har vore
  • kaste skugge over
    formørkje (3)
    • kostnadene kastar skugge over visjonane
  • kome i skuggen av
    bli mindre lagd merke til enn (ein annan)
    • eldresaka kom i skuggen av klimapolitikken
  • setje i skuggen
    overstråle, overgå
    • han vart sett i skuggen av meir garva folk
  • springe frå sin eigen skugge
    prøve det umoglege
Artikkelside

seede

seeda

verb

Uttale

siˋde

Opphav

av engelsk seed, ‘sortere, sile’

Tyding og bruk

i idrett: fordele deltakarar etter nivå slik at dei konkurrerer under likast moglege vilkår
Døme
  • dei har seeda løparane i fire heat
  • brukt som adjektiv:
    • den best seeda gruppa starta først
Artikkelside