Bokmålsordboka
utligne, utlikne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utligne | utligner | utligna | har utligna | utlign! |
| utlignet | har utlignet | |||
| å utlikne | utlikner | utlikna | har utlikna | utlikn!utlikne! |
| utliknet | har utliknet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utligna + substantiv | utligna + substantiv | den/det utligna + substantiv | utligna + substantiv | utlignende |
| utlignet + substantiv | utlignet + substantiv | den/det utlignede + substantiv | utlignede + substantiv | |
| den/det utlignete + substantiv | utlignete + substantiv | |||
| utlikna + substantiv | utlikna + substantiv | den/det utlikna + substantiv | utlikna + substantiv | utliknende |
| utliknet + substantiv | utliknet + substantiv | den/det utliknede + substantiv | utliknede + substantiv | |
| den/det utliknete + substantiv | utliknete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- særlig i idrett: bringe i likevekt, utjevne
Eksempel
- Norge utlignet til 1–1 på straffespark
- fordele forholdsmessig
Eksempel
- utligne beløpet på deltakerne
- fastsette skatt
Eksempel
- utligne skatt