Nynorskordboka
seede
seeda
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å seedaå seede | seedar | seeda | har seeda | seed!seeda!seede! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
seeda + substantiv | seeda + substantiv | den/det seeda + substantiv | seeda + substantiv | seedande |
Uttale
siˋdeOpphav
av engelsk seed, ‘sortere, sile’Tyding og bruk
i idrett: fordele deltakarar etter nivå slik at dei konkurrerer under likast moglege vilkår
Døme
- dei har seeda løparane i fire heat
- brukt som adjektiv:
- den best seeda gruppa starta først