Bokmålsordboka
undervekt
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en undervekt | undervekten | undervekter | undervektene |
| hunkjønn | ei/en undervekt | undervekta | ||
Betydning og bruk
- lavere vekt enn det normale;til forskjell fra overvekt (1)
Eksempel
- bli diagnostisert med undervekt
Eksempel
- det er en undervekt av kvinner i kommunestyret