Artikkelside

Bokmålsordboka

distrikt

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et distriktdistriktetdistriktdistrikterdistriktadistriktene

Opphav

fra middelalderlatin ‘(område der en lensherre har) domsrett’

Betydning og bruk

  1. landområde med eget forvaltnings- eller administrasjonsansvar
    Eksempel
    • distriktet Champagne i Frankrike;
    • leger, politi og brannmannskaper i distriktet
  2. landlig område, ofte til forskjell fra by (1 eller sentrum;
    Eksempel
    • styre bosetning og virksomheter til distriktet;
    • ute i distriktene