Bokmålsordboka
sentrum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et sentrum | sentrumet | sentrasentresentrum | sentraenesentrenesentrumasentrumene |
Opphav
gjennom latin; fra gresk kentron ‘spiss, midtpunkt’Betydning og bruk
Eksempel
- sentrum i en sirkel, kule
- i overført betydning:
- stille noe i sentrum – konsentrere oppmerksomheten om;
- sentrum i norsk politikk – sentrumspartiene
- viktig sted, hovedsete for en aktivitet, en virksomhet;jamfør senter (2
Eksempel
- byen er et sentrum for oljevirksomheten