Avansert søk

1581 treff

Bokmålsordboka 752 oppslagsord

snyltesopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sopp (1) som lever på eller i levende planter eller dyr

sodomi

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet på byen Sodoma, jamfør 1. Mos 19

Betydning og bruk

  1. seksuell omgang med dyr
  2. utdatert og nedsettende betegnelse for homoseksualitet

snyltedyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr som lever som parasitt (1)

snylte

verb

Opphav

beslektet med snuse

Betydning og bruk

  1. leve av det som andre skaffer;
    snike, tigge, trygle
    Eksempel
    • snylte på vennene sine
  2. om dyr og planter: leve som parasitt (1)

snute 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt snuðra ‘snuse, være’

Betydning og bruk

  1. ytterste del av munn og nese på et dyr
    Eksempel
    • hunden slikket seg om snuten
  2. munn på menneske;
    Eksempel
    • få et slag på snuten;
    • hold snuten din!
  3. person, individ;
    jamfør hode (2)
    Eksempel
    • det blir 30 kroner per snute
  4. framstikkende del av noe
    Eksempel
    • sko med lange snuter

Faste uttrykk

  • trekke snuten til seg
    trekke seg tilbake

snobberi

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

atferd preget av trang til å hevde seg;
Eksempel
  • å kjøpe en så dyr salong anser jeg for snobberi

tefte

verb

Betydning og bruk

  1. særlig om dyr: være (3, 1), lukte (1)
  2. i overført betydning: komme på sporet av
    Eksempel
    • de klarte å tefte det beste med byen

ugrei

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er vanskelig å få oversikt over;
    innfløkt, innviklet;
    rotete, uklar
    Eksempel
    • det var dårlig vær og ugreit terreng;
    • en ugrei framstilling
    • brukt som adverb:
      • snakke ugreit
  2. ikke bra;
    problematisk, betenkelig
    Eksempel
    • en ugrei situasjon;
    • ugrei oppførsel;
    • ugreie opplevelser
    • brukt som adverb:
      • oppføre seg ugreit
  3. om person eller dyr: vrang (5), vanskelig (2)
    Eksempel
    • ugreie og masete unger
    • brukt som adverb:
      • han slo seg ugrei

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå

syk, sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Betydning og bruk

  1. som lider av noe;
    Eksempel
    • bli alvorlig syk;
    • legge seg syk;
    • ligge syk;
    • et sykt barn;
    • syke dyr;
    • en syk plante
    • brukt som substantiv:
      • finne et tilbud for den syke;
      • besøke de syke
  2. Eksempel
    • være syk av hjemlengsel;
    • hun er syk etter å oppleve ting
  3. Eksempel
    • et sykt påfunn;
    • det er helt sykt å tenke tilbake på
  4. brukt som forsterkende adverb: umåtelig, kolossal, overlag
    Eksempel
    • en sykt bra konsert

Nynorskordboka 829 oppslagsord

sodomi

substantiv hankjønn

Opphav

av namnet på byen Sodoma, jamfør 1. Mos 19

Tyding og bruk

  1. seksuell omgang med dyr
  2. utdatert og nedsetjande nemning for homoseksualitet

snyltesopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sopp (1) som lever på eller i levande planter eller dyr

snyltedyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr som lever som parasitt (1)

snylte

snylta

verb

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

  1. leve av det som andre skaffar;
    snikje
    Døme
    • snylte på vener og kjende
  2. om dyr og planter: leve som parasitt (1)

snute 2, snut 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

  1. ytste del av munn og nase på dyr
    Døme
    • hunden slikka seg om snuten
  2. munn på menneske;
    Døme
    • hald snuten din!
  3. person, individ;
    jamfør hovud (2)
    Døme
    • det blir 500 kr per snute
  4. framstikkande del av noko;
    Døme
    • sko med lange snutar

Faste uttrykk

  • dra snuten til seg
    dra seg attende

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte

gjetsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gæzla; av gjete (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta på seg gjetsla
  2. fe som blir gjett i lag
  3. mark for beitande dyr
    Døme
    • fare ut i gjetsla

skal

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med skjel

Tyding og bruk

  1. hornaktig hylster kring kroppen hos virvellause dyr eller egg
    Døme
    • store, svarte skjel med tjukt skal;
    • dei fann skal frå små sjødyr
  2. ytste laget på frukt, frø eller grønsak
    Døme
    • agner og skal;
    • ha rive skal av ein appelsin i røra
  3. Døme
    • eit skal av betong
  4. flak av noko hardt
    Døme
    • slå eit skal av tanna
  5. i overført tyding: stengsel som vernar mot omverda
    Døme
    • han gjekk inn i skalet sitt
  6. i overført tyding: noko tomt og innhaldslaust
    Døme
    • utan kultur er byen eit tomt skal
  7. i fysikk: elektronskal

sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Tyding og bruk

  1. som lid av noko;
    Døme
    • bli alvorleg sjuk;
    • leggje seg sjuk;
    • liggje sjuk;
    • den sjuke guten;
    • sjuke dyr;
    • ei sjuk plante
    • brukt som substantiv:
      • den sjuke er innlagd på sjukehus;
      • ho tek seg av dei sjuke
  2. Døme
    • vere sjuk av heimlengt;
    • han er sjuk etter å kome ut på fjorden
  3. Døme
    • eit sjukt samfunn;
    • det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
  4. brukt som forsterkande adverb: umåteleg, kolossal, overlag
    Døme
    • sjukt bra stemning

utyd

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje tyd;
Døme
  • utyde folk, dyr