Bokmålsordboka
tefte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tefte | tefter | tefta | har tefta | teft! |
| teftet | har teftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tefta + substantiv | tefta + substantiv | den/det tefta + substantiv | tefta + substantiv | teftende |
| teftet + substantiv | teftet + substantiv | den/det teftede + substantiv | teftede + substantiv | |
| den/det teftete + substantiv | teftete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- særlig om dyr: være (3, 1), lukte (1)
- i overført betydning: komme på sporet av
Eksempel
- de klarte å tefte det beste med byen