Bokmålsordboka
snylte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snylte | snylter | snylta | har snylta | snylt! |
| snyltet | har snyltet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snylta + substantiv | snylta + substantiv | den/det snylta + substantiv | snylta + substantiv | snyltende |
| snyltet + substantiv | snyltet + substantiv | den/det snyltede + substantiv | snyltede + substantiv | |
| den/det snyltete + substantiv | snyltete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med snuseBetydning og bruk
- leve av andres midler
Eksempel
- snylte på vennene sine
- om dyr og planter: leve som parasitt