Bokmålsordboka
vanvittig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vanvittig | vanvittig | vanvittige | vanvittige |
Uttale
også vanvitˊtiOpphav
jamfør norrønt vanvitaBetydning og bruk
- fra vettet;
Eksempel
- skrike som en vanvittig;
- bli vanvittig av alt bråket
Eksempel
- en vanvittig påstand
- som adverb, brukt forsterkende:
Eksempel
- vanvittig forelsket