Bokmålsordboka
vanvittig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vanvittig | vanvittig | vanvittige | vanvittige |
Betydning og bruk
- som er fra vettet;
Eksempel
- bli vanvittig av alt bråket
- brukt som substantiv:
- skrike som en vanvittig
Eksempel
- en vanvittig påstand
- brukt som forsterkende adverb: svært
Eksempel
- være vanvittig forelsket