Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
174 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. transitivt: snu (2, 1)
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende sokkene;
    • vende nesen hjemover, mot nord;
    • vende tommelen ned – se tommel;
    • vende seg til myndighetene – henvende seg til;
    • lykken vendte seg;
    • alt vendte seg til det beste;
    • hvor en snur og vender seg – overalt
    • ordtak:
      • gammel vane er vond å vende – legge av
  2. intransitivt: ta en annen retning, snu (2, 2)
    Eksempel
    • vende hjem(over), tilbake;
    • vende i tide
    • i seiling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alt;
      • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det
    • peke i en viss retning
      • rommet vender (ut) mot sjøen

Faste uttrykk

  • vende en ryggen
    holde seg borte fra en
Artikkelside

vendereis

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av vende (2

Betydning og bruk

i uttrykket
Eksempel
  • ekspedisjonen måtte gjøre vendereis;
  • gjøre vendereis – dra tilbake, snu uten å ha nådd fram
Artikkelside

vendehake

substantiv hankjønn

Opphav

av hake (2

Betydning og bruk

redskap til å snu, løsne tømmerstokker med
Artikkelside

vals 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra tysk Walzer, av walzen ‘snu seg rundt’

Betydning og bruk

(musikk til) pardans i ¾ takt
Eksempel
  • sakte vals

Faste uttrykk

  • slinger i valsen
    avvik fra det fastsatte; slurv
Artikkelside

uhorvelig

adjektiv

Opphav

av i dialekter horv ‘orden, skikk’, beslektet med norrønt horfa ‘vende seg, snu seg’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en uhorvelig mengde
  2. som adverb:
    Eksempel
    • hun var uhorvelig sulten
Artikkelside

tvert

adverb

Opphav

nøytrum av tverr

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • bryte over tvert
    slutte, snu om
  • tvert om
    helt motsatt
  • tvert over
    rett over, tvers over
Artikkelside

tverrsnu

verb

Betydning og bruk

snu (seg) brått
Artikkelside

svinge 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • svinge en lue i lufta;
    • svinge (med) hatten;
    • svinge øksa;
    • svinge armene
    • slenge (1
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet;
      • svinge seg opp til velstand
  2. Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • svinge båten rundt;
    • svinge på rattet;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen
  3. bevege seg i bue
    Eksempel
    • pendelen svinger
    • veksle, variere
      • prisene svingte sterkt;
      • svinge mellom håp og fortvilelse;
      • folkemeningen svinger igjen – slår om
  4. i presens partisipp, brukt i ed:
    Eksempel
    • ha deg ut, for svarte svingende!
  5. danse, spille eller synge swing
  6. ha rytme, gynge i rytme som er typisk for swing
    Eksempel
    • musikken svinget til tider riktig bra;
    • få det til å svinge
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • svingende og friskt pianospill
Artikkelside

stemning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stemme (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i god, dårlig stemning;
    • selskapet var i løftet stemning;
    • stemningen i salen var høy
  2. Eksempel
    • månen skapte en trolsk stemning

Faste uttrykk

  • komme i stemning
    bli i godt humør
Artikkelside

snål

adjektiv

Opphav

kanskje beslektet med snu (2 egentlig ‘rask’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en snål frakk;
  • jeg blir snål av å leve så isolert
Artikkelside

Nynorskordboka 100 oppslagsord

åtsnudd

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av snu (2 og åt (2

Tyding og bruk

som er snudd eller vend åt eller mot noko;
Artikkelside

åle 1

åla

verb

Opphav

av ål (1

Tyding og bruk

særleg refleksivt:

Faste uttrykk

  • åle seg fram
    òg overf: snu seg fram, gå krokvegar
  • åle seg
    bukte, krøkje seg (som ein ål)
Artikkelside

ymse

ymsa

verb

Opphav

av ymis

Tyding og bruk

  1. byte om, skifte, veksle, variere
    Døme
    • vi får ymse på det;
    • talet ymsa mykje frå år til år;
    • framgangsmåten ymsar svært;
    • formene kan ymse frå stad til stad;
    • dette ymsa på alt etter årstida;
    • ymse hendene – byte hand når ein ber noko;
    • ymse åkeren – drive skiftebruk
    • refleksivt:
  2. eve seg;
    tenkje seg til med noko
    Døme
    • du har ymsa lenge nok no
      • han stod og ymsa seg om han skulle

Faste uttrykk

  • ymse seg
    vere tvilrådig, tvike; tenkje seg om
  • ymse seg
    brigde, forandre seg;
    òg: stå skiftevis på den eine og på den andre foten;
    snu og vende på seg
Artikkelside

vri 2, vride

vrida

verb

Opphav

norrønt (v)ríða

Tyding og bruk

  1. snu, svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage eller mistar skapet sitt;
    Døme
    • vri nøkkelen om, rundt (i låsen);
    • vri graset av gulrota;
    • vri opp dei våte kleda;
    • vri hendene i hjelpeløyse;
    • vri seg i smerte;
    • liggje og vri seg utan å få sove
    • i perfektum partisipp:
      • krokete og vridne bjørker
    • i overført tyding:
      • vri det til slik at hine fekk skulda;
      • hjartet vrir seg – det gjer vondt i hjartet (av kvide);
      • vri seg unna alle tillitsverv;
      • vri og vrengje på alt som blir sagt
  2. knyte, lage knute
  3. få ein liten usmak, surne litt
    Døme
    • suppa har vride seg;
    • ølet vrei seg
Artikkelside

volutt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og, italiensk; frå latin volutus ‘ihoprulla’ av volvere ‘rulle, snu’

Tyding og bruk

i bygningskunst og treskurd: ornamentalt spiralforma motiv (til dømes på jonisk søylehovud)
Artikkelside

volum

substantiv inkjekjønn

Uttale

el. voluˊm

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘bok som er vunden om ein (skrift)rull’ av volvere ‘rulle, snu’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • finne volumet med å dividere vekta med tettleiken
  2. Døme
    • produksjonsvolum
  3. Døme
    • røysta hadde stort volum;
    • regulere volumet på høgtalaren
  4. sjeldan: band av større bokverk
Artikkelside

voltigere

voltigera

verb

Uttale

våltisjeˊre

Opphav

gjennom fransk voltiger, frå italiensk; opphavleg av latin volvere ‘snu’

Tyding og bruk

gjere voltigar (kunststykke, hopp)
Artikkelside

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk volta ‘vending, gang’; opphavleg av latin volvere ‘snu’

Tyding og bruk

  1. i fekting: bråkast, vending for å bøye unna for støyt
  2. stup med framlengs eller baklengs heilvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
  4. det å styre hest i ring rundt seg til dømes med taum;
    sirkelrund bane som ein hest følgjer i rideøvingar
  5. ridetime med elevgruppe

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjere rundkast
Artikkelside

vete 2, vite

veta, vita

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vita; eigenleg ‘ha sett’

Tyding og bruk

  1. ha kjennskap til, ha greie på
    Døme
    • eg visste ikkje at du kom;
    • veit du korleis det gjekk?
    • det kan vere lygn, for alt eg veit;
    • kjøtkaker var det beste ho visste;
    • la nokon vete kva ein meiner – forstå;
    • vete råd;
    • ikkje vete kva tannverk er – aldri ha kjent;
    • ikkje sei det til han du veit;
    • så vidt du veit det!
    • det må gudane vete;
    • eg vil ikkje vete av slurv!
    • dei visste ikkje om det
  2. ha skjøn på, ha evne til
    Døme
    • han veit å lage det;
    • dei veit å snu seg – ordne seg;
    • ikkje vete betre;
    • er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg;
    • han er noko til kar, må vete el. kan du vete
  3. vere viss (1, 1) (på)
    Døme
    • du kan aldri vete;
    • det er ikkje godt å vete kva ein skal tru;
    • eg visste det ville gå slik
    • i uttrykk:

Faste uttrykk

  • ikkje vite av seg
    vere ute av seg e l
  • vete korkje ut el. inn
    vere heilt i villreie, vere i beit
  • vite med seg sjølv
    vere klar over av seg sjølv, vere trygg på
Artikkelside

vice versa

adverb

Opphav

latin ‘plass’ og perfektum partisipp av vertere ‘snu’

Tyding og bruk

Døme
  • svenskane lagar vitsar om oss og vice versa
Artikkelside
Side 6 av 10