Bokmålsordboka
snål
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| snål | snålt | snåle | snåle |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| snålere | snålest | snåleste |
Opphav
kanskje beslektet med snu (2; opprinnelig ‘rask’Betydning og bruk
som vekker undring eller er uvanlig;
snodig, pussig, artig
Eksempel
- jeg synes det er en snål og artig tradisjon;
- det er det snåleste jeg har sett!
- de blir litt snåle av å leve så isolert